Sorg og tristhet regjerer

Denne uka skulle jo bli så fin, så kommer man til tirsdag og verden raser sammen rundt meg. Jeg har mest lyst til å legge meg langt under dyna og gå i hi. Dette var ikke det jeg ønsket.

Når man står i en slik situasjon, og kjenner at sorgen vokser over hodet på seg, så er det veldig lett å gi opp. DET skal jeg ikke gjøre, men det vil nok ta litt tid før jeg kommer meg opp igjen. Føles som om livet er en berg- og dal bane for tida. Men det er litt kjipt at man ikke kan ha gode tider uten at alt skal gå på tverke like etterpå.

Dagen i dag har gått med til å gråte, tenke, mimre og gråte enda mer.
Alle planer for fremtiden er nå putta i en skuff lengst inni hjertet mitt, alt endra seg iløpet av noen få minutter i dag. Alt pga litt dårlig kommunikasjon og litt lite forståelse.

Jeg har ett urlite håp om at fremtiden blir som planlagt på ett eller annet vis, men det håpet er ikke stort, og jeg skulle gjerne sett at ting hadde vært annerledes.

Hadde det vært opp til meg, så hadde ting blitt betraktelig annerledes. Ting hadde skjedd i ett annet tempo, og man kunne kommet i mål med planer fortere enn det egentlig er satt opp. Men nå er det ikke opp til bare meg. Eller, NÅ er det bare opp til meg, så da har jeg kun meg selv å legge løpet etter. Så kanskje jeg kan komme i mål etter hvert som jeg får stabla meg på beina igjen. Men fremdeles ikke det jeg ønsker.

Heldigvis kan ingen ta fra meg drømmer, håp og planer for livet. Nå ble det ikke slik jeg hadde tenkt, så noen planer er nå gjemt bort. De kan jeg ta frem når jeg vil mimre eller tenke på noe koselig. Akkurat nå gjør de tankene bare vondt, for nå må jeg innse nederlag. Nå må jeg innstille meg på at ting ikke blir slik, så bare jeg kommer meg bittelitt opp, så får jeg legge nye planer.

Bare jeg tenker på det jeg nå har mista, planene som det ikke ble noe av, får tårene til å presse på. Blir aldri de der tårekanalene tomme? Har jo grått nesten hele tiden siden i halv 2 tiden i dag. Det er ca 6,5 time. Når blir det tomt? Når kan jeg forvente å føle meg bedre?

Klarer ikke å spise for at jeg er kvalm, tenke klart er umulig når alt dreier seg om det jeg har mista. Følge med ett program på tv? Umulig! Strikke? Ikke sjans! Har ikke sjans til å fungere i dag.
Vurderer å gå meg en tur i snøfokken her. Men har ikke helt klart å bestemme meg enda.

Har ett håp om at ting skal ordne seg, men nå er absolutt ingenting opp til meg lenger. Så uansett hva jeg sier/gjør så er det ikke opp til meg. Jeg har sagt hva jeg tenker, mener, føler. Så får man bare se hva som skjer. Jeg forholder meg 'rolig' og skal ikke mase eller noe, jeg skal fokusere på å gråte til det er tomt, og legge noen nye planer for fremtiden.

Ha en super og tårefri kveld :)