Hvem er Fugl Fønix?

Jeg kan vel starte mitt første blogginnlegg med å fortelle litt om meg selv.

Jeg er:

Mamma - det betyr alt for meg, og barna har alltid førsteprioritet

Dyrekjær - men allergisk

Sta - på godt og vondt

Rastløs - sliter med å slappe av

Ufokusert - på ting jeg ikke liker å gjøre

Usosial - men også sosial

Sjenert - og utadvendt

Arbeidssom - men også lat

Jeg bruker mye tid til å hjelpe folk, da spesielt dem som er i en situasjon med sykdom og div slik at de havner i systemet til NAV. (Det blir ett eget innlegg etterhvert)

Med alle de motsetningene jeg er/har så tenker dere sikkert: «Dette kan vel ikke gå an» men enkelt forklart:

Jeg trives godt i eget selskap, er sosial når jeg må eller har lyst. Jeg er sjenert overfor nye folk, men er jeg i "hjelpemodus" så er jeg veldig utadvendt.

Oppnår alltid mine mål innen oppsatt tid, om jeg har lagt en plan for det, men hater husarbeid, og der kommer latheten inn. Slike ting som jeg ikke liker å gjøre, må jeg rett og slett tvinge meg til å utføre.

Jeg snakker om alt og ingenting, og tenker ikke så veldig mye før jeg sier noe. Dette resulterer da i endel rare kommentarer som kanskje egentlig ikke er relevant, eller logisk, men det skaper latter for dem rundt meg hvertfall :)

Jeg er normal av utseende, bortsett fra den enorme skjelinga på venstre øye, og at jeg er bittelita :P Innerst inne har jeg god selvtillit, men pga div opplevelser i livet, så er det vanskelig å holde på den troen enkelte dager.

I mine papirer fra DPS står det: «Oppfyller alle kriterier til ADHD som barn, men klarer seg for godt i hverdagen til å få diagnose som voksen» DER har du forklaringen på dårlig fokus, utsetter ting man ikke liker å gjøre, snakker før man tenker og div.......

Kan godt tenkes det kommer ett eget innlegg om dette etterhvert også, da 2 av mine barn har diagnose og den tredje skal inn til utredning nå. Har vært på noen kurs og lest mye om ADHD, i tillegg har jeg hatt endel løsninger som har gjort hverdagen med ADHD til å bli lettere for både barna og meg selv.

Det er litt spennende å starte en blogg, for man vet aldri hvilken vei det bærer, om man får noen lesere eller om det blir min "dagbok" på nett som ingen leser /føler seg spent

Jeg velger å kalle meg Fugl Føniks, da denne fabelfuglen er kjent for å reise seg fra asken. Jeg er også der, går meg på smeller i livet, men likevel reiser jeg meg opp og er sterkere enn noen gang før! Man lærer seg til å takle motgang når man møter mye av den, og jeg kommer til å legge ut endel her av mine motbakker. Skal også få med oppturene, slik at det ikke blir fokus bare på negative ting.

Hadde jeg hatt halefjær, så hadde nok de stått i flammer tidt og ofte. Har en stygg tendens til å ha 3 prosjekter på gang samtidig, mens hodet er fullt av andre prosjekter.

Uansett hvor mye motgang man møter, er det viktig å se det positive i ting. Uansett hvor vondt og jævlig man har det, så er det alltids ett eller annet positivt med det som skjer. Dette kommer det mer om i ett annet innlegg.

Jeg er en reflektert person, og kan litt om det meste. Enkelte temaer har jeg veldig god innsikt i, og spør noen meg om råd, eller jeg finner tiden inne for å gi ett råd, så har jeg alltid tenkt godt gjennom hva jeg skal si slik at jeg kan råde folk på en god måte.

Klarer ikke å svare på "vanskelige" spørsmål uten at jeg har tenkt gjennom saken litt først.

Når det kommer til hobbyer og interesser er jeg ganske så allsidig, prøver gjerne nye ting flere ganger før jeg avgjør om jeg liker det eller ikke.

Det som opptar tiden min mest er strikking, blir endel mariusgensre med rundfelling iløpet av ett år. Når jeg strikker klarer jeg å slappe av, kan se en hel film uten problemer med strikkinga i hendene, fokuserer bedre og får med meg samtalen rundt meg mens pinnene går.

Jeg har hatt en periode med veldig lite skriving nå, men har komponert noen dikt og sangtekster oppigjennom årenes løp.

Kjennetegnene mine på skrivinga er vel at jeg skriver rett fra hjertet, og at mine innerste følelser kommer frem. Mye av det jeg skriver blir så personlig at jeg ikke deler det med noen, er veldig redd for å sette meg selv i en sårbar situasjon.

Folk må virkelig spørre om de skal vite hvordan jeg har det innerst inne, for mine problemer/plager vil jeg ikke legge over på andre. Er ett fåtall som får høre den hele og fulle sannheten der.

Nå skal jeg avslutte for denne gangen, må vel finne på noe lurt.

Takk for at du leste innlegget mitt, håper vi skrives/leses igjen snart :)