søndag 31. januar 2016

Siste dagen

Da var det søndag igjen, siste dag i denne uka. Så var du ikke fornøyd med denne uka, kan du starte med blanke ark i morgen. Så får man håpe at uka som kommer blir snill med alle sammen ;)


Natta har vært den beste denne uka, måtte det bare fortsette slik. Alt blir så mye bedre når man får ei god natts søvn.

Etter fredagens storm og regn ble det kaldt igjen. Og det ble superglatt ute. Så nå nytter det hvertfall ikke å gå turer. Nå synes jeg det må bli vår slik at jeg får kroppen til å fungere litt bedre. Er litt lei av smerter og slikt nå. Kommet endel snø i natt, så kanskje jeg kan prøve på en tur snart :)


Gleder meg til å fungere bedre, for jeg liker ikke at folk ser meg slik som nå. Stakkars kjæresten min har ikke sett meg i superform enda. Eller kanskje det er det beste? /hehehe
Må tenke litt på den der altså!

Ha en super søndag alle sammen ;)

lørdag 30. januar 2016

Forfall

Det er veldig trist å se hvor mange hus som står og forfaller. I dag tok vi en tur oppover E14, og det er mange hus som står tomme og forfaller oppover der. 
Det er vel litt over alt dette skjer, men så det veldig godt i dag. Man ser ting på en annen måte når man er passasjer. 


Gamle hus med sjel, fine hus. Om de bare hadde blitt tatt vare på. 
Jeg tenker mye på alt som kommer frem i media for tiden, eldre som ikke får sykehjemsplasser på grunn av at flyktninger skal ha en fløy. Eldre som ikke får bo i kommunale boliger lengre for at flyktningene skal ha en plass å bo. 

Hvorfor kan ikke noen av de gamle husene rundt om være bolig for noen flyktninger? Hvorfor ikke koste på noen kr og leie ut husene istedenfor at de forfaller og råtner? Kommunene kan da heller betale privatfolk for å plassere flyktninger i gamle hus, enn å losjere dem inn på hoteller og slikt. Sløsing kaller jeg slikt! 

Jeg har veldig lyst til å kjøpe meg hus, håper det blir innen jul i 2017. Men jeg vil ha ett småbruk med sjel! Skal jeg ha nytt, så skal jeg tegne det selv.
Men helst ett småbruk, med ett lite og koselig hus. Stor plass ute til både hobby og kos. Men det kommer vi tilbake til i ett senere innlegg.

Har du ett gammelt hus stående tomt? Da utfordrer jeg deg til å leie det ut! Mange som sliter med å finne seg bolig..

Ha en fin kveld :)

En rar lørdag

Det var totalt rart å våkne uten hund i huset! Og sove uten hund i senga. Er vel en vanesak dette som alt annet.
Har sovet ganske godt i natt, og formen er litt bedre i dag. Heldigvis!


Stormen slo innover oss rundt kl 22 i gårkveld, og det buldra godt rundt her. Er vel mange som opplever skader etter Tors herjinger i dag. Håper det har gått bra med alle!

Fikk ikke tatt noe særlig egenpleie i går, så satser på å gjøre det i dag :) Lang dusj, hårkur og ansiktsmaske. Skal bli deilig :)
Men må vel vaske kopper og samle litt husmorpoeng i dag også. Lørdag er min favorittdag!


Ha en herlig lørdag folkens :)

Lufta er stressa

Ekstem været Tor herjer over store deler av landet nå. Og jeg må si jeg misunner dem som bor på steder det begynner å roe seg nå. Her brøler det godt rundt veggene når vindkulene kommer. Men bor forhåpentligvis slik at det ikke blir så ille akkurat her. Synes egentlig lufta kan roe seg ned litt, ikke bra å stresse slik!

Nå er vi ute og kjører en tur og ser på godværet, det river litt i bilen, og det regner. Den største fordelen med dette været, er at isen og snøen smelter fortere :)
Og egentlig skulle vi lagd vafler og kakao i kveld, for det er deilig å kose seg med når det er uvær.

Ser ut som om de i sentrumsnære strøk her har strøm enda da. Litt spennende å se om det blir skikkelig blåst utav dette her.
Mange stikkrenner som er tette ser jeg, mye vann i veibanen.

Lite spennende å se. Ingen skilt som er blåst ned, ingen velta biler eller campingvogner. Ikke engang greiner på veien ser vi. Har kjørt til nabokommunen en tur, men lite å se der også. Lite bølger å se enda også. Så jeg tror vi slipper unna det verste. Godt man ikke bor på kysten :)

Skulle egentlig ta noen bilder av stormen og dele med dere, men heller lite å se. Så da tar vi natta. Over og ut fra Fugl Føniks ;)




fredag 29. januar 2016

Fredag kveld

Her venter man på at ekstem-uværet Tor skal gjøre sin ankomst. Akkurat nå er det vindstille her, så da kjører vi en liten tur før vi skal lage taco og kose oss.
Er vel stille før stormen nå tenker jeg. Kan bli spennende om vi berger med strøm de neste 12-16 timene. Er sannelig ikke sikket på hvor lenge stormen skal vare heller jeg.

Nå er hunden omplassert igjen, og det ble veldig trist og tomt i leiligheten. Merkes veldig godt når man kommer hjem, når man skal legge seg,  når man står opp fremover tenker jeg. Tårene kom selvfølgelig, men ble ikke krampegråt. Akkurat det trenger ikke kjæresten å se helt enda. Noen ting kan vente litt lengre før han ser av meg /hehehe

Formen er fremdeles crappy da. Hodepine i hele dag, feber, tette bihuler og vond hals. Men knasker paracet og satser på at alt er mye bedre i morgen :)

Nå begynner kjæresten å bli rastløs, så jeg får være sosial med ham på resten av turen. Ha en nydelig kveld folkens :)

Utfordringer som krever tilrettelegging

Dette er en gammel situasjon for oss, vi har tildels kommet oss over dette stadiet, men noen ganger blir det slik likevel. Og jeg tenker at det kan være flere som trenger å lese dette. Det er hvertfall noe å tenke over. Noen barn trenger litt ekstra tilrettelegging fr at ting skal fungere på fritiden.

Om et barn trenger tilrettelegging, tilpassing for at ting skal gå glatt, så er det så mye som skal til. Masse utprøvinger av diverse måter å organisere ting for at ting skal gå greit. Og i det store og hele, om det skal tilrettelegges i skolen, så må man ha BUP med på laget, slik at de varsler skolen om hva som trengs og at de krever at det skjer.

Hvem kan da være med å tilrettelegge for barn på fritiden? Altså i det private, sosiale livet man skal ha? Jeg bruker ene barnet mitt som eksempel her nå. Han sliter om det er forsamlinger der det er mange unger, det blir vanskelig for ham å "lese" hvilke regler de setter for å få være sammen med dem, han er sånn midt-i-mellom når det er selskaper innad i familien. Og da kommer utfordringen. Han vil være sammen med ungdommene, men de vil ikke ha ham med. Han får være sammen med dem som er små, men de blir for barnslige for ham. Så hva skjer? Jo, han blir frustrert, og det ender som oftest i sinne...... Så da tenker jeg, han må ha en voksenperson med seg stort sett hele tiden i slike selskaper. Og det er jo forsåvidt greit nok. Men, hvem kan følge opp om man har ansvar for flere barn?

Jeg synes ansvaret ligger på både de som har barn med spesielle behov, men også de rundt. Om man ikke vet 100% hva diagnosen innebærer, hva som skal til for å lette situasjonen, hvordan man kan hjelpe/støtte, så spør! Det er ingenting som gjør meg mer glad enn folk som faktisk spør om det er noe spesielt man må tenke på før man skal møtes til en sammenkomst. Det trygger både den som har barn mrd spesielle behov, barnet som har spesielle behov og alle rundt. 

Denne situasjonen gjør at vi ikke har kunne delta på div familieselskaper, og da blir han lei seg, for han vil jo så gjerne være med på det som skjer. Samtidig så vil han heller la være å dra om det føles utrygt, for han vil ikke at det skal bli noe skjærings av noe slag. Vi har gått glipp av mye, og det er så uendelig trist, men så lenge det ikke blir tilrettelagt, så kan vi ikke dra. Jeg orker ikke dra på ting med ham som jeg vet det blir noe styr av. Greit nok at slekta ikke "tar det så tungt" bare vi kommer, men det er så innmari slitsomt. For det er ikke over når vi pakker sammen og drar hjem i hui og hast for å unngå verre situasjoner enn det som da allerede har skjedd. Det fortsetter hele turen hjem, og ofte flere timer etterpå. Han får dårlig samvittighet for at det ble som det ble, og da må han snakke om det og bli trygga på at vi fremdeles er like glade i ham likevel. Og vi snakker veldig mye om hvorfor det ble som det ble, hva han kunne gjort annerledes... Og noen ganger tar det lang tid å få ham ned etter en slik episode. Så til alle i min familie, beklager at vi ikke får deltatt på saker og ting, men kanskje det går med litt planlegging og tilrettelegging fra både her og der :) 



Er man i ei ulykke eller blir syk og havner i rullestol, så tilrettelegges det i hytt og gevær av omgivelsene. Om man har en alvorlig sykdom og trenger å ha med seg pleieperson for å få oppleve noe, så blir det tilrettelagt... Hvorfor skal det være så forbasket vanskelig å tilrettelegge for ett barn som trenger ekstra tilsyn og trygghet?? Han er jo ikke syk, men han har en grad av ADHD og trenger at alt er forutsigbart og tilrettelagt.

Endelig begynner vi å få støtte fra BUP! Etter første utredningen så kom de med masse humbug-diagnoser som ikke passer på gutten i det hele tatt. Og vi har vært gjennom en ny utredning, på nytt BUP-kontor. Jeg var på møte der, og de hadde forventet å møte en helt annen unge enn han som møtte dem for noen dager siden. De mente at den første utredningen var veldig mangelfull. Så ikke godta alt som kommer fra BUP, føler dere at det ikke passer på deres barn, så krev en second opinion slik at det blir ordna opp i.  På den andre utredningen kunne de fortelle meg at måten jeg møter barnas behov på, måten jeg snakker med dem på, og tilrettelegger for dem, er super! Jeg fikk så mye skryt at jeg nesten tok til tårene. Særlig ettersom de første som utredet ham beskyldte meg for omsorgssvikt da jeg sa fra at de diagnosene de hadde satt på ham, ikke passer på mitt barn. Jeg fikk ikke barnet utredet for å få en diagnose på ham, men for å forstå hvordan jeg kunne hjelpe ham på en best mulig måte. Og skulle det være en diagnose, så må jo skolen tilrettelegge ut fra det. Mitt barn er ikke utviklingshemmet og sky som de påstår, han lyser opp rommet når han kommer inn, han er sosial, han er intelligent, han er en skikkelig gogutt som bare trenger litt ekstra hjelp og tilrettelegging. Han fikk diagnose ADHD blandet type forresten, og han er medisinert på skoledager. 



Jeg har hatt mange tiltak her hjemme. Har prøvd mange forskjellige ting, og funnet det som passer best for mitt bokstavbarn. Barnet siet han føler det trygt og godt med alle rutinene, all forutsigbarheten.

Dere som ikke har barn med slike behov, ikke døm dem som har det. Det er IKKE foreldrenes skyld, og det går ikke over om barna blir medisinert. Ved medisinering, så dempes symptomene, men de blir ikke borte. Hadde dere bare visst hvor mange timer pr dag som går med til å forberede, tilrettelegge og forklare for barnet, så hadde dere kanskje heller vært stolte over dem som faktisk klarer å ha et noenlunde normalt liv til tross for at barnet sliter. Her i huset har det blitt en fulltidsjobb med overtid hver eneste dag de siste årene. Når ett barn sliter, sliter det på hele familien.Ta hensyn! Er det noe dere ikke forstår, så spør heller om å få mer informasjon om hvordan ting er, kanskje spør om det er noe DERE kan gjøre for å hjelpe dem som har det tøft! Tror nok mange hadde blitt glade da. 



Til dere som har barn med slike behov: Stå på, dere er ikke alene. Jeg er stolt over dere! Barna krever endel ekstra, men det er absolutt verdt det likevel. Vi er jo ikke noe mindre glade i barna våre likevel! Vi har bare en litt annerledes hverdag enn dem som ikke har disse utfordringene, men det tar vi på strak arm, ikke sant? :) 

Endelig

Jeg fatter ikke hvorfor jeg alltid gleder meg til helg. Jeg har jo søndag annenhver dag og søndagsfri. Likevel er fredag en herlig dag, og jeg gleder meg alltid til fredag.

Har sovet ganske greit i natt, og smertene blir stadig mindre. Jeg må vel snart vurdere operasjon av isjasen og prolapsen. Men ikke helt enda. Jeg vet hva jeg tåler nå, hvordan jeg skal holde meg tilnærmet smertefri. Men jeg har null garantier etter en operasjon. Blir jeg verre, så er det jo ikke verdt det. 


Tar jo tid etter en operasjon å trene seg opp igjen og fungere. Så jeg må vurdere litt etterhvert. Denne smerteperioden er nok min egen skyld da. Kunne lett unngått den. Har vært lite flink til å gå turer siste par månedene, og jeg skulle absolutt ikke gått nesten ei mil på mandag. Skulle ikke måka snø på lørdag heller. Men gjort er gjort, så nå får jeg bare gå noen runder og finne formen igjen. (Om noen finner den, så hold godt fast og kontakt meg! Jeg trenger den!) 

I dag skal jeg ikke gjøre noe fornuftig. Litt strikking, litt egenpleie (hårkur og ansiktsmaske) og masse film/tv :) Må vel lage taco i kveld også. og kanskje litt søknader om jeg gidder.

Ha en alldeles fortreffelig fredag folkens :)

torsdag 28. januar 2016

Deilig med kveld

Da er kvelden kommet, og jeg har kun gjort en kjapp helgavask av fornuftige ting i dag. Pluss at jeg har hentet noen sponsorvarer.



Hatt besøk av noen som ville hilse på hunden, og det kommer noen i morgen også. Mens jeg laga mat i kveldinga ommøblerte kjæresten på stua, ble da koselig her :) *Flinke kjæresten min*

Nå er det egentlig bare å komme seg i dusjen og slappe av litt før det blir natta. Satser på at formen er mye bedre i morgen, det er jo tross alt fredag ;)



Håper dere får ei riktig god natt, så dere er uthvilt til ukas største høydare ;)

Lei

Da er det torsdags morgen, og helga nærmer seg på nytt. Har sovet ganske greit i natt, endel vondt enda, men alt blir bedre når man ikke sover alene ;)

Er lei av smertene nå, det å våkne mange ganger pr natt gjør at man ikke blir uthvilt. Skulle virkelig ønsket at jeg kunne bytta ut enkelte deler i kroppen slik at den kunne fungert litt bedre.
Men, nå gjelder det å komme seg i bevegelse igjen. Bruke kroppen litt og være flink til å tøye ut. Ulempen er at det er så mye is og greier her jeg bor, så må vel til mer sentrumsnære strøk for å få gått på normalt vis.
Våknet til snø (!), og det liker jeg absolutt ikke. Vil ha vår nå! I dag skal det gjøres litt husarbeid, og litt administrative oppgaver. Kanskje forberede litt tilfelle rottefelle at orkanen virkelig kommer inn over trøndelag i morgen.


Håper dagen er snill med dere alle sammen :)

onsdag 27. januar 2016

Halvveis

Da har man kommet til midten av uka. Jeg sliter veldig med prolaps og isjas for tida, så det blir nok bare korte innlegg herfra til formen er bedre.


Sover dårlig og lite. Våkner hver gang jeg rører på en fot, og har ganske kraftige smerter. Men sov litt mer og litt bedre i natt enn sist natt, så det går fremover :-)
Kjæresten kom innom i gårkveld og pjuska meg i panna, så jeg sov litt da. Litt kjipt å bruke tida med kjæresten til å sove, men sleit skikkelig med å holde øynene åpne. Så, tilgi meg kjære <3

I dag skal jeg slappe av mest mulig, håpe på at formen bedrer seg. Ikke fullt så vondt i dag som det var i går. Men skulle vel vært flinkere til å bruke krykkene. Da går det over fortere.

Ellers så skal jeg prøve å få skrevet noen seriøse, ærlige og dype blogginnlegg fremover. Så kan jeg få sagt min mening om ting. Skulle egentlig vært politiker jeg, men er for sjenert *S*
Kanskje noe å vurdere senere når jeg får mer kontroll på rødming og slikt.

Ha en super dag alle sammen :)

tirsdag 26. januar 2016

Gjesteinnlegg om diagnosebarn og barnevern

Dette innlegget har jeg fått tillatelse til å dele med dere. Om dere kommenterer, så vær snill. Saken er ikke så betent nå, men den er fremdeles vond for både mor og barn.

Hei alle som leser dette.

Min sønn har ikke hatt noen særlig god erfaring med skole, han har blitt mobbet i flere år, og for hver gang jeg sa fra på skolen, så fikk jeg bare høre at det finnes ikke mobbing på denne skolen. Et litt frustrerende svar å få, når man ser poden komme gråtende hjem nesten hver dag.

Dette resulterte i at han ble sint, ikke bare litt sint, men så sint at han raserte rundt seg, og det ble utagering mot både andre elever og lærere. Impulskontroll er totalt fraværende hos ham. Flere ganger sa jeg til dem at de absolutt ikke må holde ham fast, for da blir det verre. Men hva gjorde de? Joda, de trengte ham opp i ett hjørne og holdt ham fast. De var så stolte på ett møte der de kunne fortelle at “nå bruker vi bare 1 times tid på å roe ham ned”. Jeg ble jo frustrert, for en time med raseri kan slite ut hvem som helst. Jeg skulle på ett møte på skolen en gang, og da slo han seg totalt vrang. Det tok 10 minutter fra jeg kom til han var rolig og satt inne på kontoret. Prøvde å forklare i ettertid hvordan jeg får ham rolig, men ble ikke hørt. Kom med mange forslag til hvordan dagen hans kunne blitt mye bedre. Ingen ting ble tatt hensyn til….. Og dette pågikk over 3 skoleår.

Ikke mange slike episoder før de sendte inn bekymringsmelding til barnevernet. Gutten måtte jo ha det forferdelig hjemme når han var så sint og utagerende på skolen. Det var vel lettere for dem å gjøre det slik enn å ta fatt på mobbingen. Jeg hadde allerede da kommet godt i gang med utredningen av ham på BUP.

Barnevernet var på flere hjemmebesøk til oss, og alle rapportene var utelukkende positive. De fant ikke noe galt hjemme. Vi fikk tilbud om PMTO, men da jeg har endel tiltak i hjemmet som fungerer godt på mine barn, så takket jeg nei. Må også få med at i alle rapporter står det at gutten har fortalt om mobbing på skolen. (Det har han også fortalt om til BUP1, BUP2, PPT, skolen, psykolog) Av de tiltakene vi hadde satt igang hjemme, så ble raseriutbruddene bare skjeldnere og skjeldnere. Sinne har ikke vært ett problem hjemme de siste 3 årene.

Jeg ba om at han skulle få komme til annen skole, en der de har kompetanse og ressurser nok til å følge ham opp skikkelig, men det ble også nedstemt. Helt til skolesjefen i kommunen syntes at nok er nok. Da fikk han hospitere fra høstferien og ut skoleåret på annen skole, og de skulle tilbakeføre til hjemskolen etterhvert.

De på BUP var litt usikre på hvilken diagnose han skulle få, men som 10åring fikk han diagnose reaktiv tilknytningsforstyrrelse. De ville også at vi skulle på en 3 ukers familieinnleggelse. Dette er en diagnose som så og si aldri settes på barn over 5 år, og da jeg begynte å lese om symptomene og hvordan barn med denne diagnosen er, fant jeg ut at dette ikke passer på mitt barn. Så jeg ba om en second opinion. Da jeg ikke var enig i diagnosen takket jeg nei til innleggelsen, og det ble ikke godt mottatt. Det tok litt tid, men da vi endelig fikk komme inn på ny utredning, så ble det ganske fort antydet ADHD. Det var en helt annen gutt de hadde forventet å møte, og de fant ingen symptomer på emosjonelle vansker utover det som er vanlig ved ADHD.

Midt oppi denne utredningen bestemte barnevernet seg for å kjøre saken til fylkesnemda for å kreve omsorgsovertagelse. Men dagen før det skulle starte satte advoktaten til barnevernet saken på pause til utredningen var ferdig. Så vi slapp å stille i retten da. Han fikk diagnosen, BUP informerte både oss foreldre, barnet selv, barnevern, PPT og skole om hva som var viktig for at gutten skulle fungere på skolen. Trygge rammer, forutsigbarhet og hele regla der. Må kanskje få med at jeg har ett barn til som har fått diagnose, og ett barn som skal inn til utredning snart.

Jeg prøvde å forklare hvorfor ting ikke fungerte for gutten, men de ville ikke høre på meg, for de hadde enda ikke fått papirer på at gutten hadde fått diagnose på den tiden der. Jeg fikk beskjed om at gutten hadde en assistent som skulle følge ham gjennom dagen, og de informerte meg ikke om episoder som skjedde. Men, når barn har med seg mobiltlf på skolen, og ringer hjem og ber om å bli hentet, så klarer de ikke å holde det skjult så veldig lenge. Jeg ringte skolen og spurte om hva som skjer. Fikk da høre om utagerende adferd mot medelever. Så da spurte jeg hver gang “hvor var assistenten?” for han var jo aldri der når ting skjedde. De rodde seg bare bort fra det, og i ettertid får jeg høre at han var i en annen klasse på det tidspunktet det skjedde ting.

Nytt skoleår begynte, og det gikk fint i 3-4 uker. Så var det på`n igjen. Det var ikke store tua som skulle velte lasset til gutten, nok med en sleiv kommentar. Skolen skulle sette igang prosjekt med praktisk arbeid slik at det ikke ble for mye fag for gutten, men der måtte han være alene med assistenten flere ganger før de kunne ta inn flere elever der, så gutten nekta å være med på dette. Jeg forklarte flere ganger at gutten føler seg som ei eske julepynt som man pakker bort over lengre tid. Men vi ble bare overhørt. Læreren sa flere ganger at han hadde hatt mange barn med ADHD i klassene sine, men ingen slik som min sønn. Gutten fikk da begynne på den skolen han hospiterte på igjen, en spesialskole der det fokuseres veldig på tilrettelegging for den enkelte elev.

Barnevernet hadde fått blod på tann, og MÅTTE finne noe galt her i hjemmet, så de bestilte en sakkyndig rapport. Gutten ble stressa av alt som skjedde, for vi hadde miljøarbeider som var her på ca 40 hjemmebesøk. Da hun var ferdig var det sakkyndig sin tur. Det ble brukt mye tid på å forklare gutten at dette må vi bare komme oss gjennom, og etter slike besøk ble det brukt mye tid for å trygge ham. Det ble urolig søvn, mye hyperaktivitet. BUP støttet oss i at ting måtte få roe ned rundt gutten, da han nettopp hadde begynt utprøving av medisiner.

Da vi kom igang med medisinutprøving hadde gutten allerede byttet skole, og de merket ikke så store forskjeller på ham. Hjemme merket vi det veldig godt, han tenkte mer konsekvenser for sine reaksjoner, han snakket lettere om ting som ikke nødvendigvis er så lette å snakke om, han ble roligere, klarte å tenke en ting om gangen. Ble ikke frustret og sint.

Så kom jo saken opp i fylkesnemda da, der sitter BUP1 (første BUP som utredet gutten) og sa at det er ingen tvil om at gutten har blitt mobbet. Men de hadde ingen tro på at han har ADHD. De har nesten ikke sett gutten, har ikke hørt hva vi har sagt, hva gutten selv har sagt.. BUP2 representert ved en spesialist i klinisk nevropsykologi fortalte at gutten har klassiske reaksjoner ut fra ADHD, og de har virkelig hørt på oss og gutten. Alle som vitnet hadde gode ting å si om oss, men de som vitnet for barnevernet hadde mest negativt å komme med. Gutten selv hadde på forhånd snakket med en talsperson som skulle tale hans sak i nemda, og han hadde sagt at han ville bo til mamma, besøke pappa slik som han gjorde (annenhver helg, ferier og slikt) og på spørsmål om hva han savnet mest i hele verden, så svarte gutten: “mamma, når jeg er lenge borte fra henne.” Talspersonen kunne også fortelle at gutten sa at han hadde tenkt mye på dette, på hva han skulle huske å fortelle henne, og der også kom det opp om mobbingen han har vært utsatt for.

Men det måtte gå som det gikk, vi tapte! Nemda har ikke lagt noe vekt på hva gutten selv har sagt.  I fylkesnemda er det bare 4-6% sjangs for å vinne for foreldre, så vi var vel egentlig ganske så forberedt på dette. Men det var ett hardt slag likevel. Gutten skulle flyttes til far, en far som aldri har hatt gutten i krevende situasjoner, en far som aldri har måtte takle en sinna gutt, en far som ikke tror på ADHD-diagnosen. Vi skal få se gutten 6 timer annenhver mnd, MED tilsyn. Så nå er det tingretten neste. Gutten vår skal hjem til de trygge, vante rutinene!

Vi som voksne skal alltids takle dette, men hvordan kommer det til å gå ut over gutten selv? Hvilke reaksjoner kommer han til å få? Hvor mye skade kommer han til å få etter å ha blitt tvangsflytta? Hvilket forhold får han til faren sin etterpå, når han får flytte hjem igjen? Hvordan skal han få tillit til skole, barnevern, ppt og alt av instanser? Hvordan blir det for ham å bli “utestengt” fra hele vår familie, søsken, venner…..? hundene som han er så knyttet til?

Alt dette kunne vært unngått om man hadde hatt ett godt samarbeid med skolen, der skolen faktisk hadde hørt på meg som mor da jeg forteller hva som har skjedd på skolen iløpet av dagen, hvorfor ting ble som de ble…. Skolene i dag har altfor lite ressurser, så de har ikke mulighet til å sette inn ekstra om barn trenger det. Samtidig så er det endel av skolene som bare stempler barna som problembarn istendenfor å ta hensyn til de utfordringene barna har. Hadde det blitt tatt hensyn til at BUP2 sa at “vi lander nok på en ADHD-diagnose” nesten 3 mnd før diagnosen kom, og det hadde blitt tilrettelagt ut fra ADHD, så hadde mye vært unngått.

Alle lærere skulle vært på kurs, og lært seg litt om de diagnosene som dukker opp blandt elevene i deres klasser. Vi var på dagkurs i regi av BUP, ADHD Norge og ei forening til. Og noe av det første de sa var: “Har du møtt ett barn med ADHD, så har du møtt ETT barn med ADHD.” Ingen er like, og de må møtes på gode, trygge måter slik at de kan fungere.

Mine erfaringer tilsier at skolene må få mer ressurser, de må høre på hva som blir sagt av foreldrene, de må kurses for å kunne takle barn med forskjellige diagnoser. De må bli flinkere til å samarbeide med hjemmet, og ikke minst, de må snakke med hjemmet før de sender melding til barnevernet slik at ikke noen familier blir ødelagte av alt som kommer i kjølvannet…..

Tusen takk for at du leste mitt innlegg :)
Klem fra mammaen.wordpress.com

God morgen verden

Ble ikke noe nattainnlegg fra meg i går, av den enkle grunnen at jeg lå på sofaen, smådopa og småsov.
Jeg var litt for sprek i går, gikk 9,9 km.


Deilig å gå tur, men smertestillende var veldig godt å ha i går kveld. Beina dovna bort og jeg sleit med balansen. Ble ikke mer stødig av å innta pillene hellet, så det var best å bare ligge stille.



I dag har jeg null planer, bortsett fra å vaske en hund og slappe av. Og bestille busskort! Skal ikke gå opp de bakkene der før til sommeren jeg. Håper smertene blir mindre utover dagen.
Ettersom jeg inntok piller i går og hadde veldig vondt, ble det en urolig natt for min del. Har ikke sovet godt eller nok. Men det blir vel bedre etterhvert :)

Mens jeg døsa på sofaen i går så jeg filmen The november man.  Den var sannelig ikke dum. Anbefales om du liker kombinasjonen krim, action og thriller :)
Har du tips om filmer så rop ut. Blir nok endel sofasliting de neste dagene.



Ha en herlig tirsdag folkens :)

mandag 25. januar 2016

Typisk

Hadde veldig god tid i dag, så da skulle jeg lage middag og spise før jeg skulle dra på butikken. Så reagerte jeg på maten, og sliter endel etter det. Men straks skal jeg gå ned til butikken og handle litt.

Spent på om jeg finner ut når bussen går oppover igjen, så jeg vet ca når jeg kommer meg hjem igjen :) har funnet frem broddene, så jeg skal komme meg trygt nedover :)



Hadde store planer for dagen, men typisk, så blir det ikke slik man har tenkt. Så da får man gjøre det beste ut av det, og se om man kan få retta opp det som ikke gikk etter planen. Skal få spart opp endel penger fremover så jeg får kjøpt meg bil. Forhåpentligvis blir det til sommeren :)

Men nå må jeg få på meg refleks og brodder og komme meg på butikken. Ha en nydelig dag vidre folkens :)

Et brev til barnevernet

Dette er en gammel sak, men like aktuell i dag. Kom over denne på ei facebookside, må bare dele den med dere. Mange opplever barnevernet slik, la det bli endringer i systemet slik at de virkelig jobber for barnas beste, ikke for å ta flest mulig. Endringer u barnevernet er på gang, la oss håpe disse endringene sikrer barna på best mulig måte :)

Jeg beundrer alle som er så sterke at de står frem med historiene sine, det er altfor mye urett i systemet. Og alt avhenger av hvilken saksbehandler man får.. Les og del folkens, dette er viktig å få belyst. 

TIL BARNEVERNET    Hommersåk 17.12 13


Dere skal vite at dette er skrevet fra mitt hjerte. Jeg kan ikke fortsette å se på at dere er med på mishandling og alvorlige overgrep mot barn. Dere ser det ikke selv fordi dere gjør bare jobben deres og følger bare det dere har lært i utdannelsen. Når dere NÅ blir fortalt hva som foregår, så har dere mulighet til å ta et valg. Dere har tatt denne jobben fordi dere ønsker å gjøre en forskjell og fordi dere BRYR dere om barn.


Dette brevet vil bli sendt overalt i systemet og på nettet. Jeg har det siste året blitt mer opplyst om hva som skjer i BV og har selv gått inn for å fortelle hva jeg mener. Ja, jeg var naiv, for lite visste jeg om hvor alvorlig det var. I min sak er det ikke gjort noen få feil, ALT er gjort feil. Bevisene de ligger i rapportene, opptak og vitner.
Dere forventer samarbeid, men alt samarbeid skal foregå på deres premisser. Om noen ikke samarbeider, så bruker BV trusler og makt. Dette kan ikke sies å være et samarbeid, heller ikke fremmer det samarbeid. Samarbeid er det viktigste når en skal finne løsninger, her altså for barn.


Når skolesystem og andre systemer svikter syke barn(og alvorlig syke) eller barn med forskjellige diagnoser, så blir skylden/ansvaret lagt på foreldrene av barnevernet. Så familier som har hatt nok prøvelser må da inn og forsvare seg, dette er igjen mennesker som har kjempet kanskje hele livet for barna sine, men som har møtt motstand i et system der penger er viktigst og ikke menneskelige hensyn. Så BV hiver seg over de svakeste i samfunnet.
BV tar over omsorgen for barn med spesielle behov fordi de mener at det er en for stor oppgave for foreldrene. Da skilles disse barna fra sine søsken og havner ofte inn i et system som ikke har midler eller kunnskap til å følge dem opp. Hva i all verden er poenget med dette. Dette kan IKKE sies å være til det beste for et barn.


Dette er også mennesker som er utsatt for å få en dårlig økonomi. Da skal dette også brukes mot dem.
Og det er litt rart, med tanke på at BV får inn i kassen fra Staten kr.800 pr døgn når de er inne og hjelper en familie, men kr. 7700 pr. døgn når de overtar omsorgen for et barn. Når det er penger involvert i flytting av penger så er dette handel med mennesker. Så BV driver med menneskehandel.


Rapportene i BV er farlige fordi:
Det nytter ikke å klage på det som står skrevet.
De er full av løgn, synsinger og personlige meninger.
De som skriver disse rapportene, ser etter det negative og fokuset er der.
De forstår heller ikke at deres egen bagasje former hvordan de selv tolker andre mennesker eller situasjoner.
Det som er det fine med rapportene er at her ligger også alle bevisene for hvordan BV jobber og de avslører seg selv her.
Det er selvsagt ubetydelig for å bli hørt, men det er uansett positivt for foreldre å se det, for da har de en mulighet til å se at det ikke er de som svikter barna, men BV.
Ut i fra disse useriøse rapportene avgjøres barns skjebne uten at foreldrene har noen som helst mulighet til å beskytte barna sine.


Da jeg gikk på helse og sosial, barnepleien og hjelpepleier utdannelse: Da lærte jeg at det er viktig at barn føler seg trygge. Systemet skriker om hvor viktig det er med forutsigbarhet. Allikevel henter BV ulovlig barn i alle aldre mitt på natten, i barnehager og skoler. Her får de også hjelp av politiet, som har i oppgave å beskytte oss borgere. Det verst er når de henter barn i ukene før jul, der noen søsken blir i hjemmet. Dette er et klart bevis på at BV ikke vet hva som er barns beste, de viser og at de ikke eier sunn fornuft. Dette er mishandling av barn.


Sier du hva du mener til systemet og samtidig viser følelser kan dette ende i akutt plassering, fordi BV føler seg truet. Dette er kidnapping av barn.
Så dette er barnevernet i Norge i dag. De driver med menneskehandel, kidnapping og barnemishandling. Og vi borgere som har forstått hva som foregår har ingen mulighet til å hjelpe disse lidende barna.


Jeg er heldigvis trygg på hvem jeg er, så meg kan ingen knekke. Jeg har fem nydelige barn som har lært meg godt opp. Jeg har også evnen til å lytte på barna, noe BV påstår de kan. De snakker så fint om det, men etter å ha lest flere brev fra barn i BV omsorg, så vet jeg at de blir ikke lyttet til. Jeg har selv et opptak gjort av barna mine da de satt innelåst med BV, der hører en hvordan barna blir totalt oversett.


Jeg har selvfølgelig beviser for mine påstander, det nytter ikke for inni dette systemet jobber mennesker som går på autopilot og bare gjør jobben sin. 
Så hvis du som leser dette, fortsetter å ikke ta ansvar for dine handlinger. Ja, da er det ditt valg. Du skal da være klar over at mennesker som krenker andre eller gjør andre vondt alltid vil få betalt tilbake. Så neste gang du skifter arbeidsplass fordi du tror du er sliten av å se barn har det så vondt, da skal du vite at det ikke er det som er problemet. Problemet er at du hele tiden krenker og skader andre mennesker.


Ønsker deg en god samvittighetsfull jul og jeg regner med at dine tanker går til de barna som ikke får feire jul sammen med sine kjære.

Med vennlig hilsen 
Sonja Helene Knutsen

Ny uke

Da var mandag her, ei helt ny og ubrukt uke. Denne kan man fylle med alt man vil. Mitt tips til dere, er å fylle den med mest mulig positive ting :)
Jeg er ikke helt klar for mandag enda, tar gjerne en reprise på helga, har kost meg masse :)


Har ikke blitt noe særlig med søvn i natt, så er ganske sliten. Ble lite og dårlig søvn. Satser på at det blir bedre utover dagen :)

Er litt spent på føret i dag, for jeg frykter det er glatt. Og jeg skal på butikken i ettermiddag. Må gå litt for å holde kroppen i sjakk, så det bør være strødd. Krysser fingrene for det.


Jeg ønsker dere en super start på den nye uka. Nyt den, fyll den med positive ting og ta godt vare på dem dere er glade i :)


søndag 24. januar 2016

Trist i kveld

Jeg har tidligere skrevet om at jeg kanskje er for åpen, ærlig og rett frem. Jeg ser på det som en positiv ting, for da slipper folk å lure på hvor de har meg, hva jeg mener, føler og hva jeg står for.

Men noen ganger klarer jeg å fucke ting opp så sykt. Nettopp fordi at jeg sier ting for rett ut. I kveld tror jeg kanskje jeg har ødelagt litt for meg selv, men er ikke sikker.

Jeg håper at kveldens prat fører til bedre kommunikasjon og mer tålmodighet. Nå frykter jeg at resultatet blir stikk motsatt, så er litt lei meg.Akkurat nå er vel frykten for å ha fucka opp større enn håpet.
Men håpet kan ingen ta fra meg. For jeg vet hva jeg vil med livet mitt,  med fremtiden. Jeg vet nøyaktig hvem jeg vil ha med meg inn i fremtiden, både av kjære og venner. Så spørs det bare hvem som vil følge meg på denne reisen.

Tror jeg legger meg på sofaen med en film og roer ned hodet. Det er rimelig rotete nå, og tankene surrer vilt! Så får jeg bare krysse fingrene for at ting ordner seg.

Sove godt og drøm søtt alle sammen :)

Godt for kropp og skjel

Strikking, hekling og annet håndarbeid viser seg å være bra for kroppen. Det reduserer stress, og kan sammenlignes med yoga.


Du kan også trene opp hukommelsen ved å bedrive håndarbeid. Man blir glad og fredfull, ett godt alternativ til antidepressiva :)

Jeg strikker mye i perioder, det roer ned hjernen min og jeg klarer å tenke en tanke i gangen. Og det er en herlig følelse når man har adhd-hode der 500 tanker svirrer rundt konstant. Da er det veldig godt å ta strikketøyet eller andre ting i hendene og fokusere på andre ting. Og heller plukke ut en tanke og tenke den ferdig før man begynner på neste.


Jeg strikker gensre, luer, baby-booties. Helst ting som går fort å strikke. Men nå er det langtidsprosjekt her. Strikker voksengensre, Mariusmønster men rundfelling. Digger dem :)

Lager også endel ting i tre, men nå har jeg ikke noe sted å jobbe, så da får det holde med strikking ei stund :)

Her er link til en artikkel som forteller om fordelene med håndarbeid: http://www.kk.no/allers/strikking-er-bra-helsen-33377

Ha en kreativ dag :)

Søndag

Søndag morgen. En rolig start på dagen. Kjæresten kom i gårkveld, så søvnen har vært god. Deilig å kunne ligge i armkroken og kjenne på trygghetsfølelsen!



Lurer på hva man skal finne på i dag, ett eller annet blir det nok. Skal få redigert ferdig ett par utkast jeg har liggende her, så får man håpe det drar litt lesere. Skulle hatt dobbelt så mange pr dag egentlig. Men spørs om jeg ikke må skrive om mer seriøse ting om jeg skal få flere lesere. Ikke enkelt å få delt innleggene når jeg delvis er anonym enda :)



Må tenke gjennom litt temaer, men har ett par skikkelig seriøse utkast liggende klare. Så det er bare å vente på rett tidspunkt å poste dem.



Ønsker dere alle en riktig god søndag :)

lørdag 23. januar 2016

En herlig lørdag

I dag har vi ikke gjort mye fornuftig egentlig. Fikk måka oss gjennom en brøytekant her, og ellers har vi bare slappa av.

Herjing i snøen hører visst også med, og plena her ser ut som en slagmark. Det var visst slagmark også, ettersom det var snøballkrig her. Kalde og våte barn kom inn og fikk slappet av litt før middagen var ferdig. Pasta penne med pølse og spagettisaus :)

Nå er det litt sofasliting, mens vi ser på Forsvaret på Max. Finne en film etterpå tenker jeg.

Vært en superkoselig dag, mangla bare kjæresten for at det skulle vært komplett. Men kanskje han dukker opp snart ;)

Ha en nydelig kveld alle sammen :)

Helende hender

Joralf Gjerstad, eller Snåsamannen som han er bedre kjent som, er en person jeg skulle ønske alle i hele landet hadde fått hilst på. Han er en person som har hjulpet utrolig mange mennesker i den tiden han har brukt kraften sin. Meg inkludert.



Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg masse eksem på fotsålene. Atopiske vinterføtter. Og jeg smurte kremmer dagen lang. Likevel sprakk fotsålene, så det var rimelig smertefullt å gå. Hadde også fotvorter som legene på sykehuset prøvde å fryse bort.

Det ble ikke noe bedre, så mormora mi tok med med til Snåsamannen. Jeg syntes han så rimelig skummel ut med de buskete øyenbrynene, og han merka det. Han sa at jeg bare kunne slappe av, så skulle han hjelpe meg med eksemen. Jeg har lurt mange ganger på hvordan han visste det, men jeg har fått med meg at han vet veldig mye.
Han holdt hendene rundt føttene mine, uten å være borti. Men fy søren for en varme det ble!
Da han var ferdig spurte han om han kunne få lov til å redusere voksesmertene i hoftene mine. Fatter ikke hvordan han kunne vite det, en jeg ble hvertfall kvitt smertene!
2 dager etter jeg var til Snåsamannen, datt fotvortene av med røtter og hele pakka. Eksemet forsvant også. Og jeg fikk ett nytt liv!



Nå er det ca 25 år siden jeg var der, og nå begynnet eksemet å komme tilbake. Og ettersom mannen med de helende hendene har slutta med sitt virke, så er det vel bare å kjøpe inn poser med kortisonsalver og fuktighetskremer igjen. Lurer på om jeg skal spare til en sydentur og sjekke om det blir bedre av sol og varme :)

Ha en nydelig dag vidre alle sammen :)

Mornings

Trøtt i trynefjøla av ei dårlig natt, utrolig rart hvor fort man kan venne seg på å ikke sove alene! Kjipe drømmer har jeg hatt også :(
Har gått med en uggen følelse i meg siden i går kveld, og det er ekkelt å ikke vite hvorfor.

Satser på å finne på noe skøy i dag. Helt ok temperatur i dag, så vi får se hva vi finner på.

Kvelden i går ble avsluttet med 2 komedier. Først så vi Bob the Butler, lo masse btw! Og da jeg ble sittende alene å se film ble det What if (med Daniel Radcliffe)

Vi må vel planlegge noe middag her, og finne på noe lurt. Håper alle sammen får en fin dag :)

fredag 22. januar 2016

Kosekveld

Nå har vi kommet hjem igjen, koselig å besøke mamma. Var også innom ett spøkelseshus, der ula alarmen. Så jeg måtte ringe eieren og si fra.  Da fikk jeg tilbud om å kjøpe ett stort område med 14 bygninger.

Tenk så kuult det hadde vært! Stort verksted, overnattingsplass til 80-90 stk :P
Skal tenke litt på det og evt ta en tur å se over bygningene. Kun fantasien som setter grenser for hva man kan bruke noe slikt til.
Skulle få kjøpe det billig sa han. 30 mål tomt :P

Lurer på om vi skal lage litt mat her nå, og se film eller noe etterpå.
Ha en nydelig kveld:)

Ord teller ikke

Når jeg går rundt her og bedriver husarbeid, eller strikker, eller går turer, så dukker det opp endel tanker. Noen ganger bare mye rart, men noen ganger litt mer seriøse ting. Og i dag var en seriøs dag.

I mange tilfeller så sier folk ting som at de er glade i, at de bryr seg om og slikt. Men når ord bare er ord, så blir det ikke mye troverdig.



Her en kveld så jeg en film, Pineapple Express, der ett kjærestepar kranglet, og det kom inn på temaet 'jeg hører hva du sier, men du viser det ikke i handling'.
Hvordan kan man egentlig være sikker på at folk mener det de sier, om de ikke viser det også?

Jeg har selv opplevd at noen har sagt at de er glad i meg og bryr seg om meg, for så å vise det stikk motsatte med handlingene sine. Hvorfor er det så vanskelig å vise at man bryr seg om?



Jeg vet ikke om jeg er flink nok til å vise at jeg er glad i og bryr meg om. Det får kjæresten, barna og mine nærmeste uttale seg om. Jeg er kanskje 'verst' med tanke på vennene mine. Er ganske bevisst på å skulle vise mine følelser for kjæresten, for jeg vet at jeg er altfor dårlig til å vise følelser.

Jeg har ett lite mål for 2016, og det er at jeg skal fortelle alle mine venner at jeg er glad i dem, og hvorfor. Jeg skal også bli flinkere til å si det til barna, og jeg skal ikke slutte å si/vise det til kjæresten.

Når det kommer til min kjære, så er det litt vanskelig å ikke vise at jeg elsker ham. For hver gang jeg ser på ham, så kiler det i magen og jeg må smile. Så forhåpentligvis så viser jeg kjærligheten på en grei måte overfor ham. (Om du ikke synes det kjære, så får du si fra!) Vi har snakket om ting jeg ikke er flink nok på enda, og det er registrert og under bearbeidelse, så det blir etterhvert :)

Jeg skal også bli flinkere til å fortelle barna at jeg er glad i dem, stolte av dem. At jeg ALDRI, uansett hvilke sprell de finner på, slutter å være glad i, stolt av og bry meg om!

Si at du er glad i, og ikke glem å vis det! Ha en nydelig dag vidre alle sammen :)

Happy fredag alle sammen

Endelig fredag og om få timer er det familiekos.

Søvnen har vært god, og jeg er oppladet og klar til gjengen samles. Er like spent hver gang, for det er absolutt ingen planer som er lagt. Regner med det blir litt ut på tur og litt brettspill. Og kanskje vi baker ei kake vi kan kose oss med :)



Skal bli koselig å besøke mamma i dag også. Blir alt for skjeldent. Må prøve å bli flinkere til det der! Tror ikke det blir 3-4 innlegg pr dag i helga, men noen innlegg blir det nok :)

Håper dere alle får en fin dag, kos dere masse i helga :)

torsdag 21. januar 2016

Torsdagskveld

Nå er det ikke mange timene igjen til det blir familiekos i heimen. Skal bli herlig! Gleder meg som ett barn på julaften :)

Er nesten ferdig med alt på dagens to-do-liste, det som gjenstår er å henge opp ei lampe, noen lysestaker, ei hylle og en 'kurv'. Men det kan jeg fint ta i morgen også.

Akkurat nå går tiden til å glane TV og strikke, håper på å finne ett godt hjem til hunden nå, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke får tatt meg godt nok av henne for tida.

Har egentlig vært en småkjedelig dag, men med serie på netflix og strikking skal jeg nok få kvelden til å gå. Håper jeg skal klare å legge meg i 'rett' tid i kveld :P Like vanskelig hver kveld det der.

Ha en nydelig kveld alle sammen :)

Dekk

Jeg leste en artikkel på adressa.no i gårkveld, at over 13% av dem som kjører ut eller krasjer i vinter har sommerdekk på bilen! Hvordan er det mulig?
Om man ikke bryr seg om sitt eget liv, men hva med alle andre trafikanter som ferdes på veiene?


Jeg kjenner jeg blir forbannet! Det er mange barn som går langs veiene, hva om det kommer en bil på sommerdekk og skrenser ut av veien, og treffer noen barn som går på gangveien?

Alle trafikanter har ett ansvar med å sko kjøretøyene rett! Det blir mange kommentarer angående utenlandske vogntog med dårlige sommerdekk når noen kjører ut. Men hva da med alle NORSKE som bare ikke gidder å skifte dekk på høsten? Eller som ikke gidder å koste på vinterdekk?


Piggfrie vinterdekk kan ikke sammenlignes med sommerdekk, sjekk statistikkene på bremselengde og veigrep.
Jeg synes det er skremmende at flere og flere velger å kjøre på sommerdekk året rundt. Har vi ikke nok dødsulykker i trafikken??



Vi har ingen å miste! Tenk sikkerhet! La bilen ha på vintersko :)
Ha en nydelig dag vidre alle sammen :)

Det nærmer seg

Torsdag morgen, og jeg kan lukte helga! Gleder meg til å tilbringe tid sammen med verdens beste :)
Har sovet godt, så i dag skal jeg nok ha litt energi hvertfall :)
Det har selvølgelig kommet mer snø, så må vel måke litt igjen. Venter fremdeles på våren, sol og varme hadde ikke vært dumt nå :)

Kvelden i går ble veldig rolig, ettersom kjæresten sov til ca 23:30. Litt kjedelig når han sover,  men deilig at han er her uansett. Da kan jeg stryke på, og titte på. Sikkert derfor han snudde ryggen mot meg til slutt :P Ubeskrivelig hvor mye den mannen betyr for meg altså <3
Fikk sett en film og strikka ganske mye da, gjelder å se det positive i ting!



I dag blir det helgavask og klargjøring til helga, så noen husmorpoeng skal jeg nok klare å samle i dag også. Har en stor plan om å få gjort litt fornuftig i dag, så får man håpe at man ikke roter seg bort i helgavasken ;)



Ha en aldeles nydelig torsdag alle sammen :)

onsdag 20. januar 2016

En rolig kveld

Da har man lagt litt planer for morgendagen, ned til sentrum og møte minstemann en liten tur.
Trådene i 2 UFOer er sydd inn, så da er de ikke UFOer lengre :)



Kjæresten er i dårlig form :( Så han skal få slappe av i fred og ro og bli frisk. Så da setter jeg meg med strikking og film :)



Ha en nydelig kveld alle sammen!

Hmmm

I dag skulle jeg få gjort så veldig mye. Men! Ett eller annet gjør så jeg mister fokus. Skulle blandt annet sy inn trådene på en genser som er ferdig, og sy sammen noen babysokker. Men det ligger fint på bordet uten å ha blitt ferdig.



Så og si alt annet har jeg blitt ferdig med, så må vel mote meg opp og gjøre unna dette også.
Kjæresten har vært hjemme til seg selv en tur i dag, og det har vært veldig kjedelig synes jeg.
Trives så mye bedre når vi er sammen jeg ;)

Nå blir det å se Hotell Cæsar, så kanskje finne en film etterpå. Kanskje jeg får sydd de siste trådene også :) Ha en nydelig kveld videre folkens!

Når følelsene renner over

I går kveld da jeg lufta voffsen, kjikka jeg inn stuevinduet. I sofaen på kjæresten, og jeg kjente en flom av følelser. Dette er litt kliss, men jeg ble så overvelda der og da.



For det første, så kjente jeg på hvor mye denne mannen betyr for meg. Så kjente jeg på hvor stolt jeg er. Stolt over å få være kjæresten hans! Stolt over at han vil ha meg som kjæreste!

Den samme følelsen kjenner jeg på når jeg våkner på natta og kryper tett inntil, jeg føler meg som verdens heldigste! Kunne ikke vært lykkeligere om jeg hadde vunnet toppremien i lotto.

Samtidig som at jeg har så mye følelser, så er jeg redd for å bli for intens, så jeg tar meg selv i å holde litt tilbake. Det er kanskje ikke så veldig bra, men jeg er klar over det og jobber med saken :)

Jeg har en flom av følelser inni meg, en stor flokk sonmerfugler.... Må vel slippe ut noen sommerfugler, for det kribler veldig i magen. Gleder meg veldig til fremtiden :)

Ha en fortsatt fin dag :)

Midt i uka

Onsdag, midt i uka, nærmer seg helg. Gleder meg masse til helga!
Nå har jeg lufta voffs, måka litt snø, koka kaffe til kjæresten står opp og vaska kopper. Så da kan man vel sette seg ned å skrive litt her med god samvittighet.



Siste dagene har kjæresten forandra seg mye, litt rart, men kjempekoselig! Han har sluppet seg løs mer, og det er deilig å se ham smile så mye.  Stortrives for tida jeg. Kan vel ikke forvente at det skal være slik for alltid, men får nyte det mens man kan :)



Må vel finne på noe lurt i dag. Planlegge middagen i god tid, slik at det ikke blir stress akkurat når maten skal lages. DET er jeg veldig flink til. Bestemmer meg for hva jeg skal lage akkurat når jeg begynner å skal lage maten, da er det litt dumt om maten ligger i fryseren. Så nå skal jeg sjekke fryseren og ta opp noe til i ettermiddag.  Skal leke husmor bittelitt, kanskje jeg scorer noen husmorpoeng også :)



Ha en herlig dag alle sammen :)

tirsdag 19. januar 2016

en snøfull aften

Det var en stormfull, eeeeh snøfull aften. Ser ikke ut til at snøværet skal gi seg med det første. Så da får man bare håpe at det ikke blir varmegrader med en gang det slutter å snø. Nå snør vi nesten ned, men blir det varmegrader så blir det vel flom noen steder!

Her egentlig litt lyst til å finne en film å se før det blir natta her. Kanskje en skummel en, så har man en ekstra god grunn til å sette seg godt i armkroken ;)

Akkurat nå er programmet Helt magiskt på MAX, skulle likt å visst hvordan han får det til! De der triksene til Michael Carbonaro (ikke sikker på om det er slik det skrives) er så kuule at man kan begynne å undres på hvordan han gjør det! Og jeg som er en grubler...... klarer liksom ikke la være å tenke på hvordan det fungerer. Det må jo finnes en logisk forklaring på dette :)

Ha ei riktig god natt alle sammen :)

Shopping

Hver gang jeg beveger meg inn på kjøpesenter,  så kjenner jeg at jeg virkelig misliker shopping! Jeg får rett og slett noia! Det er trengsel, kan ikke snu seg uten at det er folk over alt. Ja, jeg har kanskje ett snev av sosial angst!



De eneste butikkene jeg liker å være på, er biltema, jula, clas ohlsson og slike butikker. Og slike små, intime interiørbutikker, gammeldagse småbutikker. Slike som har litt av alt! Da kan jeg gå rundt og se. Muligens mer trengsel av folk der, men slike butikker er koselige.



Og så lenge de har varer som reflekterer mine interesser, så kan jeg tussle rundt der. Bil, data, interiør og duppedingser. Da er jeg fornøyd ;)

Men jeg blir så frustrert like før helligdager, om butikkene skal være stengt i 3 dager i strekk, så handler folk som om det skal være stengt i 3 uker. Set ikke poenget med det jeg. Så lenge det ikke er supertilbud på enkelte varer, så trenger man ikke hamstre for de neste 3 månedene liksom.



Men nå skal jeg slutte å gruble litt, og få laga middag. Ha en fortsatt fin dag alle sammen :)


Til kjæresten min

En dag spurte du meg om hva det er jeg liker med deg. Og det tenkte jeg å skrive ett innlegg om nå.




For det første så er du så kjekk at jeg smelter innvendig hver gang jeg ser på deg. Hjertet banker litt kjappere hver gang jeg ser på deg!

Jeg elsker at du får meg til å føle ro og at jeg klarer å slappe av skikkelig sammen med deg. Du gir meg også en trygghet som det er sykt lenge siden jeg har kjent.

Jeg elsker øynene dine, de utstråler en varme og godhet uten like.  Og du har masse glimt i øyet. Hver gang blikkene våre møtes og du smiler mot meg, så kjenner jeg sommerfugler i magen. Jeg forelsker meg i deg på nytt hele tiden! 

Du har snille, gode hender som jeg er bombesikker på at aldri kommer til å slå meg!

Når du holder rundt meg på natta, sover jeg veldig godt. Ingen vonde drømmer slipper til når du passer på meg ;)




Jeg stoler veldig mye på deg, skjeldent mye ettersom vi ikke har kjent hverandre så veldig lenge. Det er deilig å kjenne på den tilliten.

Jeg elsker kroppen din, du er så deilig å krype inntil på natta, eller når vi ser film. Føler mye på at jeg vil være nær deg hele tiden! Jeg elsker å stryke på deg, og nyter varmen din.

Jeg elsker humoren din, den er veldig lik min, og jeg koser meg sammen med deg! Vi har endel like interesser også, og det er jo ikke dumt :)
Vi liker de samme filmene, og samme mat. 
Musikk er vi ikke helt 100% match på, men det går da fint likevel :)

Jeg elsker at du virkelig bryr deg om familien din, du er en veldig god pappa og stiller opp mye for barna. Og det er godt å se. Jeg forelsket meg virkelig på nytt da jeg så deg sammen med barnebarnet ditt, det var ingen tvil om at hun er veldig glad for å se bestefaren sin :)

Du har enkelte lyter jeg ikke elsker, det er ikke alle dager det er like lett å være glad i deg. Men fordi det er så mye jeg elsker ved deg, så vil jeg ha deg akkurat slik som du er :) 

Alt i alt, så er DU den jeg vil dele resten av livet mitt med!