Tårer betyr noe

Når alt går på tverke og ingenting lar seg løse på flekken, så kan man bli så frustrert og sliten at det er vanskelig å sette ord på det. Da er det deilig å trekke seg litt tilbake og la tårene flomme. Man føler seg lettere, likevel om ingen løsninger kommer fordi om man gråter. 

Jeg sliter endel med å tillate meg selv å knekke sammen litt. For det første vet jeg ikke om jeg klarer å stoppe hvis jeg først knekker litt. For det andre så vil jeg ikke la noe slikt være en byrde for andre. Jeg stiller opp for ganske mange, og endel er ganske avhengige av at jeg kan stille opp. Så jeg må velge rett tid og sted. 

Jeg er sterk for meg selv og andre, men nå kjenner jeg at jeg må ha ett par dager der jeg kan knekke om jeg føler for det. Jeg må knekke litt for å være sterkere etterpå. Jeg må knekke litt for å komme gjennom denne situasjonen. 

Man er ikke svak fordi om man gråter, det er bare ett tegn på at man har vært sterk for lenge. Slipp løs tårene, kjenn på den tomhetsfølelsen etter å ha grått seg tom. Det er mye lettere å finne løsninger når man har grått seg tom og har fått noen tanker ut av hodet. 

Håper alle sammen har en smilende fin kveld :)

Utvikling med stormskritt

Om 5 til 10 år kan menn bære frem og føde barn sies det i denne artikkelen:
http://eneste.no/ny-forskning-menn-kan-fode-barn-innen-fem-ar/

Da tenker jeg litt på menn og hvordan ting fremstilles. Om kvinner/barn har influensa og feber, så er det bare en forkjølelse. Men når menn får feber og slikt, da er de døden nær!

Om menn skal begynne å føde barn, hvor mange barn fødes da tro? Jeg har aldri født selv, da mine har kommet til verden via nødutgangen. Men jeg har hatt gallesteinsanfall, og de smertene var visst det som kunne sammenlignes mest med fødesmerter. Jeg gikk ei uke med kraftige smerter, og husker ikke mye av de dagene.
Kommer menn til å takle smertene? Kommer de til å bli gravide en gang til etterpå?

Jeg kan jo ikke si noe om fødselssmerter sånn sett, men jeg vet av erfaring at smerter etter keisersnitt kjennes godt de 2 første mnd.
Kanskje det er tryggest at kvinner tar seg av denne oppgaven vidre også?

Denne mannen har faktisk bært frem ett barn (om det ikke er 2), men han var jo egentlig en hun og har skiftet kjønn. Så innerst inne er det ei dame. 

Er litt spent på hvordan utviklingen blir fremover, det forskes på så mye, og det er spennende å se hva som f.eks går an om 10 år :)

Ønsker dere alle en fin og god mandag :)

Gledene vi egentlig ikke tenker over

Hver dag våkner vi opp, bare det i seg selv burde være nok til at vi er takknemlige. Vi åpner øynene og kan se, det er det jo ikke alle som kan. Vi kan høre vekkerklokka eller at vi blir vekt.

Hvordan er det egentlig å være blind eller døv? De klarer seg jo ganske godt i livet likevel, men tenk hvor mye mer de faktisk må jobbe for å klare seg!

Mye av det vi tar for gitt er jo egentlig ting vi burde sette mer pris på, for oss er det en vane. Men det er jo ikke alle som får se eller høre.

Det første jeg så på facebook i dag, var en video som viser reaksjonene på folk første gang de hører ellet ser. Og det er jo så herlig! Jeg håper virkelig at forskningen og utviklingen blir slik at alle kan få se og høre.
Det skulle vært en menneskerett å få se de nydelige solnedgangene (og soloppgangene) og få høre fuglekvitter, bølger som slår inn mot land og ikke minst musikk!

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å leve uten å høre musikk, eller se alt det vakre som er rundt oss.
Jeg blir rastløs om det ikke er noen lyder rundt meg, og jeg er egentlig litt mørkredd så om jeg ikke kunne sett hadde jeg jo vært konstant redd!
På en måte tror jeg det er best å være født blind eller døv, da vet man jo ikke hva man går glipp av. Men på en annen måte så ville jeg heller mistet syn/hørsel i voksen alder. Da hadde jeg fått sett mye på forhånd og hørt mye. Da kunne jeg på en måte huska det jeg hadde hørt/sett og gjenopplevd det i hodet mitt.

Hva tror du? Er det lettest/best å være født blind/døv, eller å bli det etterhvert?

Håper alle har hatt en fin første søndag i advent :)

Her er hvertfall videoen jeg så på facebook i morges :)
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=755958204532925&id=727974550664624

Ps: Om noen kan lære meg hvordan jeg kan legge inn linker på annen måte, så hadde jeg blitt kjempeglad :)

Gjenbruk er tingen

Jeg følger mye med på Finn.no, spesielt gies bort. Og jeg har møblert leiligheten med stort sett bare brukte møbler som skulle blitt gitt bort.
Det er kjempemye fine møbler som gis bort, eller som selges for under 500,-

Nå holder jeg på å bytte ut endel av møblene mine, slik at det blir mindre å dra med seg når jeg skal flytte. Har fått en 3seter sofa med sjeselong via finn.no. Denne kan også dras ut til sovesofa, og det er litt kjekt om det kommer besøk. Dette er ett bilde av sofaen jeg fikk :)

Jeg jobber også endel med ei hjelpegruppe på facebook,  og når det kommer en forespørsel om div møbler som mangler, så tar det skjeldent lang tid før noen gode sjeler har donert av sitt overskudd.

Det kastes masse fine, brukbare møbler. Ta en tur på gjenbrukstorget, gå litt rundt der og se hva folk egentlig kaster. Det er nesten litt skremmende. Enkelte ting ser helt nye ut!
Jeg vet at mange (og da snakker jeg om mange tusen) som lever langt under fattigdomsgrensen, og som kunne fått slike ting. Men de har ikke mulighet til å hente, eller de har ikke råd til å betale noen for å kjøre det hjem til seg.

Det virker som om overfloden når nye høyder. Hvorfor kan man ikke ha sofaen til den er 'utbrukt'? Må man ha ny sofa annethvert år? Man pusser opp ett rom i huset, og plutselig så passer ikke møblene inn lenger. Hvorfor skal alt være perfekt?
Hvorfor må man bytte TV helst hvert år, og mobiltelefon. De holder jo lengre enn det.

Jeg oppfordrer alle som skal gi bort ting, til å sjekke med hjelpegrupper i nærheten. Kanskje noen virkelig trenger det? Kanskje kan du tilby deg å kjøre det hjem til dem?
Å hjelpe folk i en vanskelig situasjon, er veldig givende :)

Ha en hjelpefull kveld vidre :)

Ps: bilder hentet fra finn.no fra gis bort :)

OBS varsel!

På søndag går vi inn i adventstiden, den koseligste tiden på vinteren.

Men også den skumleste. Desember er vel den mnd i året med flest husbranner, og det er mye pga levende lys.
Fryktelig at noe som er så fint skal være så farlig.
Det er ikke bare stearinlys som er farlige da. Her må man bare tenke seg godt om og ta litt forhåndsregler.

Men noen huskeregler:

- Ikke forlat levende lys uten tilsyn
- Pass på at lysene står stødig
- Ikke plasser levende lys for nært gardiner eller annet brennbart materiale
- Blås ut lysene på kvelden når du legger deg
- Vær forsiktig med lysmansjetter og andre dekorasjoner du plasserer lys på/i
- Slå av adventsstjerne/adventstake når du legger deg (og juletreet når man kommer så langt)
- Ikke lad mobilen mens du sover
- Pass på at aska du tar ut av vedovnen er helt kald
- Er du på fest og blir litt på en svei, ikke sovn fra nattmaten i/på ovnen

Vis aktsomhet, og ikke la dette bli din opplevelse i adventstiden:

Ønsker alle en fin og trygg advent. Kos dere og ta godt vare på dem rundt dere. Familie og venner betyr alt :)

Destruktivt forhold?

Mange lever i forhold som er ødeleggende. Det synes jeg er veldig vondt å tenke på. De fleste vet de må komme seg bort fra partneren, men de frykter hva som skjer etterpå.

Jeg forstår hvorfor de føler det slik, da jeg selv har vært i ett forhold med en psykopat.
Man blir undertrykt, føler seg uverdig og man får så dårlig selvtillit at man vet ikke om man klarer å leve.

I det forholdet jeg var i, så ble jeg forfulgt. Eneste tida på døgnet jeg var for meg selv, var da jeg var på toalettet og i dusjen. Mobiltelefon kunne jeg ikke ha, for da hadde han ikke kontroll på hvem jeg snakket med, når og hva samtalen dreide seg om.
Hver gang han skulle ut av huset, så tok han med seg fasttelefonen.

Daglig fikk jeg høre at ingen andre enn han var glad i meg, ingen andre brydde seg. Jeg skulle være glad for at han ville ha meg, for ingen andre kunne bli glad i meg.
Det var daglige drapstrusler, og jeg turte ikke dra fra ham. Planla flukten min til minste detalj, men det tok meg ca 2,5 år å finne rette anledningen til å kunne rømme.

Den dagen står for meg i hodet mitt som om det var i går. Han lada geværet, skulle skyte barnet jeg hadde på hofta først. For jeg skulle se barnet døde. Så skulle han skyte meg etterpå. Ett eller annet forstyrra ham, tror det var en bil som kjørte forbi, og jeg klarte å løpe forbi ham, ut i friheten. Kasta barnet inn i bilen, starta og bare kjørte i full fart. Jeg hadde på forhånd gjemt bilnøklene hans, slik at han ikke skulle kunne komme etter sånn med en gang. Da jeg runda hjørbet på huset smalt det! Kula streifa bilen og smalt inn i garasjeporten. Jeg kjørte ca 2 mil før jeg turte stoppe og feste barnet i bilsetet, så måtte jeg bare fortsette å kjøre.

Turen gikk hjem til foreldrene mine, jeg tror ikke de er klar over hvor nært det var at de mistet både ei datter og ett barnebarn den dagen.

Jeg vet mange er i samme situasjon, og at det er vanskelig å komme seg bort. Tiden etter jeg kom meg ut av forholdet ble fyllt med daglige drapstrusler, og det tok meg faktisk 5 år (!) å bli trygg på at jeg klarte meg godt alene. Selvtilliten kom sakte men sikkert tilbake, jeg klarte alt jeg ville klare!

Jeg kommer aldri til å føle meg 100% trygg så lenge han lever. Men han vet ikke hvor jeg bor, det er veldig mange år siden han visste, han har ikke noe tlfnr til meg. Mitt tlfnr er registrert på noen andre, og det er skjult og kommer ikke opp på noen søk. En gang så han bilen jeg kjørte, så den måtte jeg bytte ut. Jeg kan ikke ha tlfnr eller bil stående i mitt navn, for da kan han finne ut hvor jeg bor. Den eneste måten han kan kontakte meg, er via mail. For skulle det komme trusler der, så kan jeg bare gå til politiet med det.

Jeg har anmeldt ham for drapstrusler mange ganger, men uten håndfaste bevis kan ikke politiet gjøre noe. Prøvde å forklare politiet at man kan ikke rope 'Time out' og hente videokamera når man står med geværet rettet mot hodet. I ettertid har jeg fått diagnose post traumatisk stress, en diagnose de som opplever krig ofte får. Jeg sliter ikke noe nå, men enkelte dager kan jeg få tilbakefall.

Ett destruktivt forhold trenger ikke være så ekstremt, det kan være at det mangler respekt, man blir aldri god nok for partneren, sjalusi, krangling osv. Det er også skadelig psykisk. Ikke aksepter å bli nedbrutt, vær sterk. Føler du at du blir brutt ned, kom deg ut av forholdet! Du har det bedre alene i slike situasjoner.

Vet du om noen som lever under slike forhold? Prøv å få snakket med personen, og hjelp dem å gå i skjul. Det er lettere å komme seg ut av slikt om man har folk rundt seg som kan hjelpe.
Jeg kan også være behjelpelig med å få folk i trygghet. Dette er så innmari viktig!
Del gjerne slik at folk kan se at det går an å komme seg ut av destruktive forhold, det går an å ta tilbake kontrollen over sitt eget liv!

Ha en oppbyggende kveld alle sammen :)

Bøtteballetten

I dag har det vært vasking i fokus. Snart er det jul, men forhåpentligvis skal jeg flytte før den tid. Så i dag var det bare å få frem vaskebøtte og gå i gang.

Såh, nå er alle tak og 2 rom ferdig rundvaska. Bare 2 rom og stue/kjøkken igjen. Det blir vel tatt litt i helga og resten på mandag.
Jeg er superglad for at jeg ikke har stort hus eller stor leilighet, for da vet jeg ikke om jeg hadde klart rundvaskinga. Kjenner det godt i kroppen at jeg har holdt på med saker i dag, så i kveld har jeg bare sløva på sofaen.

I morgen blir det ikke tid til vasking, masse kjøring rundt omkring, hente barn, levere klær på frivillighetssentralen og fotballkamp på kvelden. 

Vi krysser fingrene for at Rosenborg vinner over franske Saint-Etienne slik at sjangsen for å gå vidre i cupen er tilstede :) 

Kort innlegg i dag, men blir bedre i morgen. Er det noe tema du vil skal bli skrevet om? Send en melding på facebook sida, eller kommenter her.

Håper dere har hatt en fin dag :) 

Facebooksida finner du her: https://m.facebook.com/fuglfoeniksblogg/

Dette er nok bare begynnelsen

I dag kunne man lese i nyhetene at ett russisk kampfly ble skutt ned av tyrkiske militære, like ved grensa mellom Syria og Tyrkia.
Russerne er bastante på at de var i syrisk luftrom, tyrkerne er ikke enige i det, og sier at de advarte det russiske flyet 10 ganger før de åpnet ild.

Så sier tyrkiske militære at det russiske flyet ble skutt ned av tyrkisk fly, mens russerne påstår det ble skutt fra bakken. Hvem snakker sant?

Enkelte kilder sier at den ene piloten er tatt til fange av turkmenske opprørsstyrker og at de leter etter den andre. Andre igjen, sier at begge pilotene er døde.

Så ble det hastemøte i NATO, og der har Tyrkia lagt frem beviser på 10 advarsler på 5 minutter. De har også lagt frem informasjon om koordinatene til det russiske flyet da det ble skutt ned. NATO støtter Tyrkia, og Putin føler seg dolket i ryggen. Han har også uttalt at dette vil få konsekvenser for Tyrkia. USA har også uttalt at de synes Tyrkia har all rett til å forsvare sitt eget luftrom.

Tyrkia har da lagt frem beviser, mens Putin blånekter. Til tross for bevisene. Hva skal til for at Putin innrømmer at det ble gjort en feil? 

HALLO?? Kan vi ta en krig i gangen?? Blir det krig mellom Russland og Tyrkia nå, så støtter vi i Norge da Tyrkia ettersom vi er medlemmer i NATO. Kan vi ikke bare fokusere på å få knust IS og få den biten under kontroll? Stå samlet mot terrorisme?

Det er skremmende å følge utviklingen i dette! Helt greit at man ikke kan forvente en verden i fred, men man kan vel forvente at vi står samlet mot IS, og at alle land respekterer andre lands grenser både på land, vann og i lufta! Vis respekt, få respekt!

Peace out fra meg :)

Usynlig, men likevel der........

Har man en usynlig sykdom, så blir man dømt uansett hva man gjør eller ikke gjør. Kom over en veldig fin og sann tekst på facebook her om dagen.

Regler for langtidssyke med sykdommer som ikke vises på utsiden.

1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren "Jasså, du greier det, du som er syk" sagt i en bebreidene tone.

2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren "Du må da orke litt, selv om du er syk" sagt i en bebreidene tone.

3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren "Jeg trodde du var syk"

4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren "Opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt så mye bedre"

5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på noen bemerkninger der. Ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de "Ikke skjønner at du orker, du er jo syk"

6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren "Jammen, tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blandt folk?"

7. Etthvert svar på spørsmålet "Hvordan har du det?" Vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ.

8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil være gjenstand for diskusjon.

9. "Friske" vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer - det er jo bare å gjøre som dem. De har jo holdt seg friske!

Selv har jeg flere usynlige sykdommer. Jeg har lavt stoffskifte, og skal utredes vidre for diverse autoimmune sykdommer som kan følge med stoffskifteproblemer. Likevel om jeg tar medisinene mine, så kan jeg fryse veldig lett, har mye hodepine, tørr hud og plutselig energitap.
Ang energien kan jeg være i superform når jeg våkner, men etter å ha kledd på meg så har jeg ikke mer energi igjen til å få gjort noe annet. Noen ganger må jeg gjøre ting uansett, og går da på en reservetank jeg egentlig ikke har.

Jeg har også spondylolistese med spondylose i ryggen, og det gjør at jeg aldri sover ei hel natt i strekk, har ikke hatt en smertefri dag på 20 år. Spondyolistese er som en prolaps, bare at skiva i ryggen sitter fast der. Det skumle var visst om den plutselig løsner. Spondylose er slitasjeskader på 'støtdempinga' mellom virvlene.

Det med stoffskiftet og ryggen min gjør at jeg er hjemme om dagene, noe NAV ikke er helt enige i. Men kroppen min tåler ikke noe jobb, og jeg misunner alle som kan dra på jobb om dagene. Nå venter jeg på beskjed om jeg får sende inn søknad om uføretrygd. Jeg håper det går i orden snart slik at jeg kan slappe av.

Mange kommenterer ofte "Men du som bare går hjemme må da få til å gjøre slik og slik"
Det er ikke så lett å planlegge slikt, for jeg vet ikke dagsformen min før jeg våkner og står opp.
Det er veldig vondt og sårt å få høre slikt, jeg gjør mitt beste, men det er ikke alltid nok for folk rundt meg.

Vær så snill og tenk gjennom før du kommenterer slike ting. Det finnes mange usynlige sykdommer. Og mange sykdommer har forskjellig grad.
Kan jeg få EN person til å tenke seg om en ekstra gang, så har jeg oppnådd litt!

Vanskelig valg

I dag har jeg tenkt litt, rettere sagt mye.
Skal bloggen være upersonlig, eller skal jeg være mer personlig her inne?
Det er jo endel som skjer i livet mitt, så har alltids  noe å dele med dere.

Jeg vil tenke litt mer på det før jeg tar en avgjørelse,  men kommer nok til å bli lity mer personlig enn jeg har vært tidligere :)

Håper dere har en fantastisk bra dag :)

Rosenborg vant cupfinalen 2-0 mot Sarpsborg 08! Pål André Halland scora ett mål, og Mike Jensen scora ett mål :) det redda dagen min ;)

Heia heia

I dag har det vært dagen før dagen for trønderne. Mange er allerede på plass i Oslo for den store cupfinalen i morgen. Jeg skulle egentlig følge med cupfinaleshowet fra Rockefeller, men glemte det og ble sittende å se film istedet. Har likevel fått mange snutter på facebook og på avisa, og jeg er bare bittelitt misunnelig på alle dem som er i Oslo og som skal på kampen i morgen.

Som trønder så er det bare ett lag som gjelder, nemlig Rosenborg! Nå er det noen år siden den virkelige storhetstiden, men vi er på tur tilbake. Guille ska hjæm!
Seriegullet har vi fått, så nå er jeg virkelig spent på kampen i morgen.

Jeg skal hvertfall se kampen på tv i morgen, det vet jeg mange som skal. Lurer på om jeg skal ta turen til Værnes og ta imot gutta når de kommer hjem. Med eller uten gull. 

Kanskje jeg får hilse på favorittspillerne mine også. Altså, jeg elsker hele gjengen, men Dorsin, Jensen og Mikkelsen er dem jeg setter høyest. 

Jeg håper maskoten er på plass i Oslo, og at trønderne lager skikkelig liv på Ullevål stadion!

Ha en riktig god natt alle sammen. Jeg håper vi 'snakkes' igjen snart. 

*Heia heia dein som vinnj, den ska få ett pølseskinn!

Energiløs

I dag har jeg en småkjip dag, har liksom ikke energi eller overskudd til noe. Er vel litt for mye tanker. Og ettersom jeg ikkehar fått tenkt gjennom tankene så veldig mye enda, så kan jeg ikke dele dem med dere.
Så jeg tenkte jeg bare skulle dele ett innlegg med dere sånn kjapt i kveld.

Neida, jeg bare tuller. Men humor er viktig når ting ikke går helt som planlagt. Jeg har ett ADHDhode uten like. Jeg må ha ting planlagt, må ha struktur. Ellers kommer jeg ikke langt. I dag ble ikke ting som planlagt, litt for at jeg var veldig sliten og tom for energi, og litt for at det ikke er alle som skjønner hvor mye planlegging faktisk betyr. Satser på at det blir bedre i morgen :) I dag føler jeg vel egentlig litt slik:

DET kunne vært gøy i dag :) 

Men, jeg har vært på visning i dag og likte huset kjempegodt. Ulempen er, om jeg skal bo der, at jeg trenger en bil. Det er dårlig tilbud med busser på den strekninga, så det kan bli litt vanskelig å komme seg på butikken, på møter og slike ting. 

Største fordelen med akkurat det huset, er at ungene kan få egne rom, jeg kan ha mamma på besøk, jeg kan sette opp gjerde så hundene kan få løpe litt og jeg får det stille og rolig rundt meg. Kjenner at jeg har veldig lyst til å bo der. Men må finne ut om jeg kan få tak i en billig bil litt fort. Tenketenke!

I morgen, lørdag, skal jeg komme igang med rundvasking her. Satser på å få tatt stue/kjøkken og kanskje badet. Da har jeg det meste klart, slik at jeg kan flytte ganske kjapt. Får beskjed ang huset på onsdag. Jeg skal på visning i morgen også da. Ei leilighet ikke så fryktelig langt unna sentrum. Så det spørs. Blir nok mye tenking i helga. Og pakking....

Men nå skal jeg egentlig bare sette meg litt med håndarbeid litt før jeg skal sove. Blir nok en lang dag i morgen.

Sove godt alle, og ha en fortreffelig flott lørdag :)

Ps: jeg har fått kontakt med 2 av deltagerne fra Gift ved første blikk sesong 2, og Patricia har svart på spm mine. Paul er i Kina, så han svarer når han rekker det. Oppfølgingsinnlegget kommer nok iløpet av neste uke vil jeg tro :)

Kjærlighet

Å finne den store kjærligheten er sannelig ikke lett. Man skal finne en/ei man kan leve med over lengre tid, og da helst resten av livet. Det er mange faktorer som spiller inn. Kjemi, kommunikasjon, nærhet, sex, vennskap, felles interesser osv.

I kveld har jeg sett siste episode av Gift ved første blikk på TVNorge. Der blir parene matchet ut fra mange kriterier, de møtes ikke før de står ved altret og skal gifte seg. Først når de er gift får de begynne å bli kjent med hverandre. Med kameracrew på slep. Hvordan er det å skulle bli kjent med kamera rundt seg nesten hele tiden? Går det an å bli godt kjent på denne måten? Jeg skal prøve å få 'intervjuet' noen av dem som var med i denne sesongen. Få noen svar. Hvor skummelt et det ikke å stå ved altret og vente på sin tilkommende brud? Hvordan er det å stå å vente på at dørene skal åpnes så man får gå inn i kirkerommet og se sin tilkommende ektemann? Jeg tror de har ekstremt mange tanker som raser gjennom hodet de minuttene. Synes deltagerne var tøffe jeg!
Her er bilde av de 3 parene som var med denne sesongen:

Hannah og Paul, Annika og Lars Petter og Patricia og Ian.
Det har vært litt gøy å følge med på dette, dessverre så ble det ikke søt musikk mellom noen av parene i denne sesongen. Jeg skal prøve å få tak i noen av dem og stille noen spørsmål og komme tilbake med en update i ett annet blogginnlegg.

I fjor derimot, oppsto det kjærlighet mellom det ene paret. Her er bilde av dem:

Annabelle og Vebjørn er beviset på at det faktisk er mulig å finne kjærligheten ved å møtes ved altret. Selv synes jeg det høres litt skummelt ut. Men skal ærlig innrømme at jeg vurderte å melde meg på denne sesongen. Tanken på kameraene fikk meg fra det da, jeg trives ikke forran kamera. Det føles så kleint. 

Jeg tror at om man skal finne en man kan dele livet med, så må man finne en bestevenn som man også kan være kjæreste med. Vise respekt, kommunisere godt, være åpen og ærlig. Tolerere den andres mindre gode sider, le masse sammen, finne på ting både sammen og hver for seg. 

Lykke til alle som er på leting! Vær dere selv, husk at den første forelskelsen blekner etterhvert, blir dypere. Da er det viktig å huske at følelsene ikke er borte, sommerfugler i magen kan man kjenne i ny og ne likevel. Ikke la det bli en vanesak. 

Hadde du kunnet vært med på Gift ved første blikk eller annet tv program for å finne kjærligheten?

Jeg ønsker alle en fin og god fredag :)

Ingen er perfekte

I denne verden, finnes det ingen som er perfekte. Absolutt alle har sine gode og mindre gode sider. Alle er forskjellige, heldigvis!
Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like, alle var perfekte.

Jeg har ikke noe mål om å være perfekt. Det som er perfekt for meg, trenger ikke være perfekt for deg. Og det som er perfekt for deg, kan være langt fra mine ønsker for livet. Men jeg viser deg respekt uansett.
Det er målet mitt, å respektere alle for det DE står for, ikke bare dem som har samme mål og meninger som meg selv.

Når det er sagt, så forventer jeg at folk behandler meg med respekt også. Respekter mine valg, meninger. Jeg er MEG. Kan ikke være noen andre, for da er jeg falsk. Og det kler meg ikke. Jeg vil være meg, jeg har sider ved meg som jeg kan forbedre. Men jeg kan ikke forandre meg totalt. Da mister jeg meg selv med endringene.

Jeg står for mine meninger, og jeg sier det jeg mener. Iløpet av de siste årene, har jeg lært meg å velge mine kamper. Det er ikke alle diskusjoner jeg orker å ta, men de temaene som er veldig viktige for meg, de klarer jeg ikke unngå å kjempe for.

Saker som mobbing, fattigdom i Norge, tilrettelegging for bokstavbarn, barnevernsaker der barnevernet har gjort feil i sine vurderinger. Da er jeg dønn med, uansett om jeg egentlig ikke har energi til det, så må jeg diskutere likevel.
Politikk og religion er det ikke mange jeg diskuterer med, men det er av respekt. Man blander ikke slikt inn i enkelte situasjoner.

Jeg er avholds (nesten hvertfall) men sier det jeg mener med eller uten alkohol. Med alkohol er det mindre filter, større sjangs for at folk kan ta seg nær av det jeg sier. Uten alkohol tenker jeg litt mer gjennom på forhånd hvordan jeg skal legge det frem uten å såre noen. De som kjenner meg vet at de ikke bør spørre meg om råd om de ikke tåler svaret. 'Ser jeg feit ut i denne buksa?' Det er ett spørsmål jeg skjeldent får fra noen. Kanskje fordi at de vet de får ett tvers igjennom ærlig svar.

Fordelen med å være dønn ærlig, er at folk alltid vet hvor de har deg. Klart, det er ikke alt jeg sier høyt, men om noen spør meg om mine innerste tanker om ting, så får de også høre det. Kanskje jeg er litt for åpen og ærlig?

Uansett, så synes jeg at jeg fortjener respekt for den jeg er. Er man glad i noen og bryr seg om noen, så skal man ikke prøve å endre dem. Da mister de litt av seg selv i prosessen. Man kan alltids si fra at slik ser jeg på saken, skal du endre på det, så er det opp til deg selv.

Vil du ha respekt, så vis respekt! Ha en finfin torsdag :)

En kjedelig dag

I dag har jeg hatt en fryktelig kjedelig dag, jeg liker ikke å kjede meg, blir så innmari rastløs.
Dagen har gått med til venting, venting, og nevnte jeg venting?? Alt i alt har jeg ikke fått utrettet mye fornuftig i dag. 

Nå i kveld, rundt kl halv 10, så var jeg så rastløs at jeg måtte gjøre noe. Så jeg har jobba med litt håndarbeid frem til kl ble ca 3. 
Nå er det kanskje på tide å få seg litt søvn, slik at man får utretta litt i løpet av onsdagen. 
Ikke store planene her for denne dagen, men skal levere noe håndarbeid jeg er ferdig med, levere ut noe jeg har fått samla inn til en bursdag, og jeg skal på visning av en leilighet. Gleder meg veldig mye til den visningen, og håper jeg kan flytte inn om ca 2 uker. (Kryss fingrene for meg folkens) 

Om det blir mye skrivefeil og rot her, så kan det godt være fordi at jeg blogger fra mobilen. Er så lett tilgjengelig den, når jeg plutselig skal skrive noen ord til dere.

Jeg håper dere alle sover godt nå, og at dere får en utmerket onsdag :)

Jeg liker ikke berg og dalbane

Livet er som en berg- og dalbane, det går opp og ned. Akkurat nå fortiden er det litt motstridende til meg. På enkelte områder går det opp og på andre ned.. På samme tid. Det er litt rart å kjenne på.

Jeg har gode venner som støtter meg, som jeg vet jeg kan snakke med om alt. Heldig på det punktet
-smiler-
Mange ting i livet blir vanskelig på grunn av dårlig kommunikasjon, det blir misforståelser og skaper dårlig stemning.
Mange ganger må jeg bare riste av meg tanken på ting for å unngå ekstra grubling. Men noen ganger må jeg bare analysere og tenke gjennom ting, helst fra alle mulige vinkler og fra alles ståsted.

Selv er jeg vel den som er åpen , rimelig rett frem. Noen ganger for åpen tror jeg. Og jeg sliter med å forstå at enkelte ikke er så åpen. Jeg vet det ikke er lett å snakke om ting som er vanskelige, men om man prøver så kanskje man innser at det ikke var så farlig likevel.........

At kommunikasjon er viktig er det vel ingen som kan nekte på, men om man har vanskelig for å starte en samtale, eller for å snakke om noe som tynger, så er vel det viktigste at man prøver?
Ikke velg letteste utvei på ting, for det går som regel galt av gårde.

For å lære seg å snakke må man bare ta sats, åpne munnen og la ordene komme. Man lærer seg ikke å snakke om man trekker seg inn i selv og ikke sier noe som helst, DET er helt sikkert. Og om man blir emosjonell når man snakker om ting, so what? Er vel bedre å få det ut som tårer enn frustrasjon og sinne.

Jeg skulle ønske at alle kunne snakket åpent om ting, og at man tenker over hva man sier og hvordan. Skal ta ett lite eksempel her. Om jeg tar opp en ting, som ikke motparten føler for å snakke om,(eller har annen oppfatning av ting enn slik jeg fremlegger det) og vedkommende går rett i forsvar og svarer sint. Da kan du være sikker på at jeg blir sint også. Likevel om jeg innerst inne er redd, såret eller lei meg. Blir jeg møtt med sinne, så blir jeg sint selv også. Sånn er det bare!

Takk for i kveld folkens :) Ha ei nydelig natt alle sammen, jeg skal nok gruble litt mer på dette og se om jeg finner en løsning.

Det varmer mitt hjerte

Å se at hele verden viser sin støtte til Frankrike etter gårdagens terroraksjon varmer hjertet mitt. Nesten hele verden samles i de franske fargene. Vi står samlet MOT terror. Facebook florerer av profilbilder som støtter Frankrike. Det er folk fra alle samfunnslag, fra alle kanter av verden.

Mange kjente bygninger i verden har blitt opplyst i blått, hvitt og rødt.  Det øverste bildet her er fra Rockheim i Trondheim. Det andre er av Ishavskatedralen i Tromsø. Mange flere fargerike bygninger fra hele verden kan du se her: 

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/2015/11/14/Slik-hedres-ofrene-verden-rundt-11808817.ece

Det bekymrer meg litt at utenriksministeren vår vil sende tropper for å hjelpe i kampen mot IS. Ren logisk tenkning tilsier at Norge da vil bli ett større terrormål. Jeg håper det ikke går så langt at våre tropper må sendes dit. 

Når det er sagt, så er jeg glad nesten hele verden står samlet mot terror. Kanskje vi kan klare å få en stopp på det ekstreme som vokser seg større og større for tiden. La oss sammen stoppe terroren med kjærlighet :)

Skremmende lesning

Jeg har nå lest og fulgt med litt på terrorangrepene i Paris i kveld. Og det er skremmende lesning. Hva får folk til å sprenge seg selv, og uskyldige mennesker, i luften på den måten der? Hvorfor skyte uskyldige mennesker??

Bildet er hentet fra VG.no

Jeg er ikke den som leser nyheter konstant og bekymrer meg mer enn jeg må. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt redd. Hvilken kontroll har vi på at det ikke er terrorister blandt de mange tusen som kommer inn i landet? Hvordan kan vi være trygge på at det er snille, gode folk som kommer hit?
Jeg vil IKKE oppleve dette her til lands:

(Bilde fra google)

Jeg vil holde på troen om at de som kommer er gode mennesker. De har opplevd fryktelige ting i sine hjemland, så da kan vi jo hjelpe noen vi også. På lik linje som andre land i Europa.
Likevel skulle jeg ønsket at vi hadde fått en garanti på at vi stenger terroren ute fra vårt land. At grensene hadde vært litt lukket slik at vi kunne hatt bedre kontroll på hvem som kommer og hvem vi skal nekte adgang.

Jeg er redd for fremtiden, redd for at den trygge og gode tilværelsen i Norge skal endres. Får lyst til å ta med alle jeg er glad i å rømme, men hvor kan man dra?
Hvordan skal verden bli fremover?

Når jeg ser, hører og føler hvor lite som skal til for at det oppstår uvennskap, hat, bitterhet, intriger og drama...... Så ser jeg jo at det er ikke rart det er krig i verden. Men folkens, kan religion og politikk bli temaer man unngår å snakke om?
Man skal uansett møte andre meninger, annen religion med respekt! Uavhengig av hva man mener personlig.

Når jeg nå leser om terroren i Paris, at det ropes Allah akbar før skyting og eksplosjoner, så tenker jeg, kan en religion være så ondskapsfull? Har de blitt hjernevasket? Vurderer om jeg må lese litt mer om dette og sette meg inn i flere religioner enn kristendommen som jeg kjenner. Dette ligner ikke på min barnetro hvertfall. Min mormor sa alltid:

Kombiner dette med Kardemomme loven som sier: 

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og forøvrig kan man gjøre hva man vil!

Mine tanker går til de pårørende, de som er tatt som gisler og de som ellers er berørt av disse handlingene.
Stay strong folkens, vi må aldri miste håpet om en fredelig verden <3