Slappe av?? neeeh....

I dag skulle jeg egentlig bare slappe av, ikke gjøre noe annet enn å se tv og strikke. MEEEEN, for de av dere som kjenner meg, så vet dere at det ikke helt fungerer for meg.

Jeg våkna med ett smil i dag, luftet hundene og satte på kaffe (ikke til meg bare så det er sagt).
Så fikk kjæresten en kopp kaffe på senga før han sto opp, og det var en rolig morgen. Da kjæresten måtte dra, så satte jeg meg til med strikking. Men det varte ikke lenge. Så jeg plukka ned julepynten og juletreet her, så nå er det klart til å settes på lagret. Så har jeg tenkt og planlagt litt, og finner ut at jeg skal få til å ha ett lite spisebord her, må bare få ordnet klart på soverommene først.

Der skal senga mi og sengene til barna bytte rom, så det blir litt å holde på med fremover. Håper det blir klart innen få dager da, skal begynne i morgen :)

Har da fått gjort ganske mye i dag, likevel om jeg ikke skulle gjøre noe særlig i dag. Fremdeles endel smerter etter operasjonen, så nå må jeg bare ta det litt mer med ro! Egentlig så står det i papirene at de verste smertene skal være over etter 2 uker, og det har gått 2 uker nå. Men jeg har ikke vært så flink til å ta det med ro, så jeg får vel bare akseptere at det er min egen skyld at jeg har vondt enda.
Skal skifte tape på såret før jeg legger meg i kveld da, og håper det blir litt mindre smerter da.

I disse juledagene har jeg tatt en beslutning som skjærer i hjertet mitt, men jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Beslutningen jeg har tatt er til det beste for alle parter, håper jeg.
Dette skal jeg komme tilbake til etterhvert. Litt vondt å tenke på det enda, så må la det synke inn og roe seg litt før jeg deler det med dere.

Jeg er fremdeles i tenkeboksen på om jeg skal stå frem med hvem jeg er, eller om jeg skal være anonym fremover. Det er endel ting jeg skal dele med dere som er ganske sårbart, og med tanke på det, så kan jeg tenke meg å være anonym. Likevel så vet jeg at ved å stå frem i offentligheten med enkelte ting, så kan det hjelpe andre folk. Så dette må jeg tenke litt mer på.

Nå starta det en ny film på TVNorge, Season of the Witch med Nicholas Cage, så da skal jeg sette meg med strikketøy og se på den. Håper dere alle sammen har en nydelig kveld :)

Da var julen over her

Nå har barna dratt og da er det ikke mye julestemning igjen i huset. Vurderer faktisk å plukke ned julepynten og få plassert julepynten på lagret. Får se hva jeg orker å gjøre.
Det har vært noen herlige dager, og vi har kosa oss masse. Synd det er 2 år til neste jul vi er samlet.

Etter barna dro, ble det veldig stille her, så jeg lurer egentlig på hva jeg skal finne på fremover. Det er utrolig kjedelig uten barna rundt seg, men 8.januar kommer de tilbake, så jeg får bare se frem til det.

I kveld tror jeg at jeg skal bare chille og kose meg, finne en film eller 3 og spise noe god mat. IKKE julemat, det er jeg litt lei av nå *S*
Kanskje jeg bare steker kjøttdeig og spiser tacochips til. Godteri har jeg ikke spist så mye av i jula, til nå hvertfall, så det kan nok hende det blir litt av det i kveld. Trøstespise litt og satse på at nedturen for at barna har dratt er bedre utover kvelden.

Til dere som ikke har barna hjemme hver jul, eller ikke har barna boende til seg, hvordan kommer dere over det tomrommet når barna drar? Jeg må hvertfall finne på noe for å fylle tomrommet, for det er like stor nedtur hver gang.

I morgen skal jeg begynne å ommøblere og rydde litt i leiligheten, så får man se hvor mye man klarer å gjøre selv. Det er 2 uker siden jeg ble operert i morgen, og jeg skal ikke løfte noe tungt eller anstrenge meg så veldig mye på enda 2-4 uker. Vanskelig å sitte stille og ikke gjøre noe fornuftig.

Har dere tips til hva jeg kan finne på, så rop gjerne ut. Jeg har sett så sykt mange filmer de siste 2 ukene at jeg er snart like firkantet som skjermen.

Håper dere har en nydelig 4.juledag :)

Det som var er i fortiden.....

Nå skal jeg fortelle dere litt om hva som har skjedd i livet mitt de siste mnd. Jeg regner med noen kommer til å bli støtt og fornærmet, men jeg ser på dette som den enkleste løsningen for at alle skal forstå hvorfor ting ble som de ble. Det blir mange spørsmål når ting skjer, og jeg orker ikke snakke med alle om det.

Jeg var sammen med en fyr i 20 mnd, og det tok slutt da han gikk inn i en dyp depresjon og stakk av i fjor høst. Jeg fant også ut at han ikke hadde vært ærlig mot meg, løyet om endel viktige saker, og han hadde flere damer "på gress". Det gikk ca 9 mnd uten at vi hadde noe som helst kontakt, men så lovet jeg datra hans at vi skulle snakke ut om det som hadde skjedd i fjor og om ikke annet være venner for barna sin del. (Vi har ikke felles barn, men hans barn har betydd mye for meg, og gjør det enda)

Vi begynte å snakke om ting, men ingenting var avklart. Skulle det bli oss, eller skulle jeg bare kutte ut? Jeg er jo glad i ham, på en måte. Han spurte aldri om vi skulle være sammen, enda jeg sa det rett ut at det er ikke noe automatikk i at vi blir sammen igjen fordi om vi har kontakt igjen.
Han skrev på facebook at han hadde kjæreste, men enda hadde ikke jeg fått noe spørsmål.

Da min mormor lå på dødsleiet var han en stor støtte for meg, satt sammen med meg de siste nettene før hun døde, var der for meg da hun trakk sitt siste pust og i begravelsen hennes. Det er jeg veldig takknemlig for. Vet faktisk ikke om jeg hadde klart å kommet meg gjennom den uka uten den støtten.

Problemet dukket opp fort da. Fant ut at han ikke vær ærlig og åpen om en totalt tragisk økonomi, og jeg har det siste året levd på 2500,- pr mnd selv. Det har holdt hardt, men det har gått. Så ble det mye frem og tilbake, men ingen løsninger på økonomien. Jeg sa også at jeg ikke hadde råd til at han skulle være til meg. Han sa han var på NAV for å ordne opp, men ingenting skjedde. Og i ettertid har jeg tenkt endel på om han i det hele tatt hadde vært der for å få ordna noe.
Det var hvertfall aldri noe skriftlig vedtak fra NAV han kunne vise meg.

Han begynte å nærme seg depresjon igjen, og jeg kjente igjen mange tegn fra i fjor. Det var litt skremmende og det sa jeg også fra om.
Minst en gang pr uke var det ett par dager han ikke snakket til meg, og det var veldig slitsomt.

Dette endte da med at han pakka sammen alt han hadde i leiligheta mi, og stakk. Dette var like før flytting og masse stress. Han tok ikke kontakt, så jeg gikk da ut fra at han ikke ville ha mer med meg å gjøre. Så jeg renska hjernen min og bestemte meg for å starte på nytt.
Fant ut i ettertid at han hadde sletta meg fra facebook også, så da ble det egentlig enda lettere å gå vidre. Jeg kunne skrevet mye om denne saken, men jeg vil ikke brette ut for mye heller. Det er ikke alltid ting går som planlagt, men man får bare gjøre det beste ut av det. Jeg vil ikke sverte ham, bare forklare at dette har ikke vært lett for meg.

De siste par ukene har jeg vært på date med en fyr. Og jeg koser meg og lever livet. Dette skal det komme ett eget innlegg om etterhvert.
I starten føltes det som om jeg var utro for at jeg var på date med en annen, men måten han gjorde ting på, gjorde det lettere for meg å gå vidre.
Det som er leit, er at jeg da ikke får møtt barna hans. Men det får man bare finne en løsning på etterhvert.

Om du leser dette, du som dette innlegget handler om, så vil jeg bare få si:

Dette innlegget er ikke for å henge deg ut, jeg vil bare få sagt til folk at slik er det, ferdig med det. Får veldig mange spørsmål, så greit å kunne bare skrive ett innlegg slik at alle får en liten forklaring. Takk for den tiden vi hadde sammen. Vi har hatt mange fine stunder, men enkelte av nedturene er for store til at jeg bare kan tilgi og glemme. Jeg kan ikke ha folk som drar meg ned i livet mitt. Men de gode stundene skal jeg alltid huske :)
Jeg kan tilby deg vennskap, men ikke noe mer. Kan hjelpe deg med tanke på NAV, slik at du kan leve tilnærmet normalt du også, for jeg kan ganske mye om lovene som gjelder der.
Jeg ønsker deg alt godt i livet :)

Ha en fortsatt fin romjul alle sammen, her nytes siste rest av julefeiring med barn i hus :)

Beklager

Jeg beklager så mye at jeg ikke har fått blogget på ei stund. Men her har det gått i ett i det siste. Måtte forte meg å flytte ut og vaske ned leiligheten jeg bodde i, og komme meg inn i leiligheten her før jeg skulle opereres.

Den 11.desember kom det lastebil, og leiligheten ble tømt. Og 13.desember fikk jeg tømt boden og vaska ferdig leiligheten. Den 15. sto jeg opp kl 5 for å dusje og bli klar til operasjon. Og kl 6:45 sto jeg på togstasjonen. Hatt mye smerter etterpå,  så her er det ikke klart til jul.
I kveld kom barna hjem, så i morgen skal det pyntes litt til jul og vi skal på førjulsbesøk til mamma. Gleder meg masse :)

Har veldig mye å fortelle dere, men får ta litt i gangen :)  Det er veldig mye som har skjedd her de siste ukene, og alt kommer frem litt etter hvert.
Nå skal vi se en film her og slappe av litt før vi skal legge oss :)

Sove godt alle sammen :)

Flytting er noe !"#¤%&/

I dag skulle jeg få gjort så fryktelig mye. Joda, telefonen ringte stadig vekk så jeg kom ikke i gang. Headsettet lå i den nye leiligheten, så da måtte jeg bare holde telefonen da.
Da jeg endelig kom igang, brukte jeg en time på å fylle opp bilen, så var jeg egentlig dønn sliten. Nå står det masse klart til å pakke i bilen i morgen, så jeg håper jeg kommer igang i ca rett tid og får frakta masse før lastebilen kommer kl 17.

 Neste gang jeg flytter, skal det være til kjøpt bolig! Bom basta!
Skal gå gjennom masse og kaste/gi bort/selge. Ting som har stått i boden i ett år som jeg ikke har savna kan jeg bare kvitte meg med :)

Roer ned litt nå med koselig chatting og fin musikk på youtube før jeg skal sove, så håper jeg at jeg får klart masse i morgen så jeg kan tilbringe min første natt i ny leilighet allerede i morgen.


Ha en nydelig natt folkens :)

Plastisk kirurgi

Hva skal man egentlig synes om dette kontroversielle temaet? Meningene er mange, og noen roper høyere enn andre.
Jeg har alltid vært imot, har hatt den oppfatningen at man skal være fornøyd med kroppen slik den er skapt. Så lenge man ikke er jente/dame uten bryst. Og å få fjerna løshud etter slanking, det ser jeg på som en nødvendighet, da det blir mye hud som blir i veien etter ett stort vekttap.

Meeeeeeeeen, så var jeg til legen i februar, og kom inn på temaet brystreduksjon. Jeg har vært plaget med store smerter i nakke og skuldre over mange år, og legen mente det kunne være en grei sak å få en brystreduksjon, slik at det skulle bli bedre.
Så han sendte en henvisning til Aleris og jeg gikk i spenning. I henvisningen sto det også bukplastikk.

Grunnen til at jeg ville ta disse inngrepene, er for at jeg ofte fikk soppinfeksjon under brystene og under henget på magen. Det tok litt tid, men jeg kom inn på Aleris og fikk snakke med kirurgen. Han mente at å fjerne ca 400g på hvert bryst skulle redusere plagene mine betraktelig. Og han sjekket magen min, og jeg er akkurat innenfor grensene til å få dekket den operasjonen.

10.august reiste jeg inn til Aleris for operasjon av brystene. Jeg er ikke 100% sikker på hvilken str jeg egentlig brukte i bh, men legen regner med en G-cup. Dette er rimelig stort på min lille kropp, så da jeg våknet etter operasjonen merket jeg allerede stor forskjell. Har ikke fått sjekket helt hvilken str jeg havnet på, men en D-cup er jeg vel muligens på enda. Det ble fjernet ca 400g på hvert bryst, og det var brystreduksjon med brystløft. Jeg er ganske fornøyd, men har en liten klage å komme med til kirurgen når jeg skal på kontroll.

På tirsdag skal jeg inn og få tatt bukplastikk. Gruer meg skikkelig til den, like før jul og greier. Men skal bli veldig godt å bli ferdig med det. Har grua meg siden slutten av august nå. Blir nok noen uker med smerter, men det skal jeg nok overleve. Bikinikroppen til våren blir i boks da. Nå har ikke jeg hatt en bikini siden jeg var 15 år, så dette skal nok bli spennende.

Skal komme med før- og etterbilder i ett senere innlegg, både av brystene og magen.

Akkurat nå så ser dagene veldig stressende ut, men likevel har jeg positive saker som skjer rundt meg. Og det gjør at jeg gleder meg veldig til tiden fremover. Det skjer masse koselig de neste ukene, og jeg gleder meg til jeg kan dele det med dere.

Ha en superherlig onsdagskveld :)

Nok en herlig dag er over

Da er tirsdagen snart over, og jeg skal ganske snart legge meg. Blir ikke noe langt innlegg i dag, for nå må jeg få unna endel saker og ting.

I dag har det vært en ganske rolig dag, men har fått skrevet kontrakt på leilighet, fått nøkkel som jeg måtte kopiere og skal dra opp med 2-3 lass i morgen. Så har jeg hatt koselig besøk i kveld.
Må si det er herlig med folk som får meg til å tenke på positive ting, LOVE IT!!

Nå skal jeg bare skrive litt dagbok, så må jeg prøve å sove. Sovna ikke før i 5tida sist natt, og det går ikke når man skal få fiksa klart i ny leilighet og få kjørt noen flyttelass :)
Sånn litt etterhvert, skal jeg involvere dere i alt som har skjedd her de siste mnd, men det kan ta litt tid å få skrevet. Og jeg regner med jeg kan få endel tyn fra noen for at jeg skriver om dem her. Men det er noe jeg får ta når den tid kommer. Jeg kommer til å skrive det her, slik at dere vet hva som har skjedd. Kommer også til å legge ut litt mer om hva som skjer rundt meg nå for tida, jeg er vel bare litt feig, men vil ikke legge ut om ting før jeg virkelig vet hva som skjer med alt som skjer. /puuuuuh, det ble en tung setning

Jeg ønsker dere en nydelig natt, ta godt vare på dem dere er glade i, plutselig er de ikke der lenger.

Facebook, den nye klagemuren

I det siste har jeg merket meg at mange legger ut mange sytete statuser på fb. Jeg blir litt sliten av slikt egentlig. Hvorfor skal man på død og liv fortelle alle på vennelista at man har fucka det til for seg selv? At man savner, at man lengter, at man har tråkka feil og må starte livet med blanke ark?

Ja, jeg har lagt ut slike statuser selv, men ikke så mange. Og det har vært for at folk skal forstå hvorfor jeg har vært/blir fraværende. Og for at folk skal forstå at det er faktisk ikke like enkelt alltid.
Jeg møter mye forståelse med en slik status, får noen <3 og gode ord, så er faktisk ikke saken så ille likevel. Men jeg velger å ikke dele så mye slikt på veggen min, for jeg vet at det kan føre til at venner faktisk trekker seg unna. Og det vil jeg ikke.

Jeg har noen slike venner på vennelista mi selv også, og jeg kjenner at jeg blir ganske lei av å lese. Særlig de sytestatusene som jeg vet har meg meg å gjøre! Noen ganger må jeg bare le også, men kjenner det er mest slitsomt. Om noen fucker opp slik at jeg velger å ta avstand, så er det en grunn til det. Jeg vet at før jeg tar avstand til folk, så har jeg vært tålmodig og har prøvd lenge for å få det til å fungere. Så må jeg da lese det på facebook? Hva er meningen? Skal jeg liksom få dårlig samvittighet av det? Jeg må jo leve livet mitt, gjøre det beste for meg selv og ikke minst for barna. Jeg kan stå for det jeg sier og gjør, har ryggrad nok til å stå for alt. Og jeg tar aldri noen avgjørelser uten at de er veloverveid og godt tenkt gjennom.

kom over en veldig fin artikkel i psykologtidsskriftet. der står det blandt annet:
Facebook-syting skaper avstand

Facebook burde vera perfekt for

personar med låg sjølvkjensle, sidan

det å dela opplevingar er viktig for å

bygga venskap. Men i praksis er det

ikkje slik, viser ein ny studie.

     Menneske som loggar seg på Facebook med

      låg sjølvkjensle, har nemleg ein tendens til å

        bombardera venene sine med statusoppdateringar

      om negativt småtteri frå livet. Slik gjer dei seg

        vanskelegare å lika, seier førsteforfattar

amanda Forest til

Psychological Science

Her er link til artikkelen:
http://www.psykologtidsskriftet.no/pdf/2012/305.pdf


Så har man de som deler "nyheter" som er 4-5 år gamle, og poster det som om det skulle være en nyhet. Hva med å sjekke dato på det man leser og poster, og heller kommenterer "gammel artikkel, men intr lesning likevel". Det er mye som kan være relevant, men vær så snill og ikke del om at muslimer nekter barn å ha nisselue og juletrefest. Det var en sak i 2012 om dette, men nisseluene og juletrefest/juleavslutninger fikk de ha likevel. Ikke dra frem saker som faktisk har løst seg, det er ikke nyheter i mine øyne!

Ha en nydelig natt alle gode mennesker :)

Forelskelse.....

Husker du da du var nyforelsket? Da hjertet banket litt ekstra hardt, bare tanken på den man er forelska i bringte frem smilet.
Man klarer ikke å tenke på stort annet, for en forelskelse tar veldig stor plass både i hjertet og i hjernen.

Dette må være den mest fantastiske følelsen man kan kjenne på. Man svever liksom på en sky, og kommer det dårlige nyheter, så føyser man det unna for det er mye koseligere å tenke på kjærligheten man har funnet.

Når jeg har litt småtunge dager, tenker jeg tilbake på den tida man var nyforelska, da ingen problemer virka for store, da verden var bare hjerter, sommerfugler i magen, kjenne på smilet og følelsene som var tilstede der og da. Dette kan faktisk lyse opp dagen min.

Likevel om forholdet jeg gikk inn i for 20 år siden, eller 2 år siden ikke varte, så kan jeg enda hente frem følelsene da jeg var nyforelska. Vil ikke fokusere på hva som skjedde like før bruddet, heller holde fokus på alle de herlige følelsene den første tiden.

Tenk litt på det, kanskje det bringer frem ett smil til deg også :) Ha en fin søndagskveld :)

Jeg blir bare SÅÅÅÅ!

Noen ganger blir jeg litt forvirra. Jeg er en persom som sier ting ganske rett ut. Jeg har jobba endel med meg selv for at jeg skal si ting på en grei måte fordi om jeg sier det rett ut, og de siste årene har jeg blitt mye flinkere!

Enkelte dager, spesielt når jeg er sliten, eller ikke tenker meg om, så svarer jeg/kommenterer på en litt feil måte. Og folk kan ta det ille opp.
Det som er litt rart, er at det er folk som kjenner meg som faktisk er nærtagende. Folk som vet at jeg ikke vil noen noe vondt, jeg er jo en person som hjelper der jeg kan. Prioriterer alltid å hjelpe andre så lenge det ikke går ut over barna mine, ofte stiller jeg opp på bekostning av meg selv også. Men jeg blander meg ikke inn så lenge jeg ikke får spørsmål om å hjelpe.

Så kommer frustrasjonen min litt. Hvorfor skal ting jeg sier analyseres? Når jeg sier ting rett ut. Blir det analysert så kan jo alt, og da mener jeg absolutt alt, tolkes på mange måter. Men når jeg sier noe,  så er det slik, ikke noe analysering trengs.
Som nevnt tidligere har jeg adhd hode, noen dager er det verre enn andre. Og da sliter jeg med å huske å være snill i kommentarene mine.
Dette er ikke noe jeg snakker så mye om, men jeg synes faktisk at folk som virkelig kjenner meg bør ha dette på minnet når de snakker med meg.
Jeg vet om dette problemet, og jobber med det hver dag. Har også fått tilbakemeldinger på at jeg har blitt flinkere, men Rom ble ikke bygd på en dag, så vær så snill, ha tålmodighet med meg :)
Jeg er kun ansvalig for hva jeg sier, ikke for hva du forstår! Er noe uklart, spør!

Men nok om det, i dag skulle jeg bare slacke på sofaen og hvile kropp og sinn. Og det har jeg også gjort. Men så tusla jeg meg en tur i kveldinga, og dro innom noen og så film. Kjempekoselig kveld dette. Håper det ikke blir så lenge til neste gang ;) Det er jo bare ca 1,5 km mellom, og vi har samme humor. Så det kan jo bli noen filmkvelder da.

Forhåpentligvis skal jeg å skrive kontrakt på leilighet i morgen, så kan jeg begynne å flytte saker og ting dit med en gang. Herlig og snill fyr som styrer utleie på vegne av huseier! Jeg gleder meg hvertfall til en ny start der, og likevel om leiligheta er lita, så tror jeg nok at jeg skal få det koselig der likevel! Gleder meg veldig til å kunne ta imot besøk der etterhvert :)

Håper lørdagen har vært snill med dere,  og at søndagen blir superfin!

Oppdatering på forrige innlegg

Nå skal jeg komme med en liten forklaring på siste innlegg. Det skjer litt for mye, jeg blir stressa og reagerer med å bli veldig lei meg. 

Og på tirsdag rant det litt over. 

 

Jeg var på visning på ei leilighet, for denne leiligheten skal selges. Og jeg gikk oppover (ca 2,7 km en vei) for å se på leiligheten og hilse på han som styrer utleien. Han var veldig positiv til at jeg skulle få flytte inn der, og jeg var i ganske greit humør på tur hjem. 

Så får jeg liksom høre at jeg skal stå alene med å få leiligheta her klar for fotografering. Det sto vel ca 50 esker på det ene soverommet, og bildene til salgsprospektet skulle tas i dag kl 12:30. 

Så jeg måtte komme meg og skrive kontrakt på leie av lager, og jeg måtte komme meg opp til x`n min for å låne bilen hans. 

Heldigvis kom det en kompis og kjørte meg, så jeg fikk fiksa det. 

I går var da helvetesdagen, fikk heldigvis god hjelp fra ene barnet mitt, og vi kjørte bort 2 store lass med esker og div. Så det ble ganske så ok her. Personen som egentlig skulle hjelpe til, hørte jeg ikke mer fra. I går holdt jeg på til ca 1:30 i natt med å få mest mulig klart til i dag. Og kan si det slik at jeg kjenner det veldig godt i ryggen i dag. Er lite gangfør og det er smertefullt hver gang jeg rører på en fot. 

Fotograferinga gikk supert,  og huseieren hjalp meg både før og etter så jeg skulle slippe å bære så mye selv. Flaks for meg *S*

Etter fotograferinga, så fikk jeg skrudd sammen ett lite kjøkkenbord, så nå ser det veldig fint ut her. Leiligheta er strøken. Meeeeen, jeg skal flytte! I går kveld, fikk jeg beskjed om at jeg får leiligheta jeg så på på tirsdag, så da må jeg bare tromme sammen en gjeng som kan hjelpe meg, får mest sannsynlig begynne å ordne i leiligheta allerede etter helga, så da kan jeg satse på å få det fint og koselig til jul. 

Bare tanken gjøre meg stressa, for jeg klarer ikke bære så mye selv. Så spørs det hvor mange som får til å være med å bære. 

Kjærlighetslivet er så som så også, men det er faktisk ikke førstepri nå. Jeg håper virkelig jeg får tatt operasjonen min nå i desember, det spørs bare på økonomien. Skulle ønsket jeg kunne fått leiligheten der for 2 mnd siden, for da hadde økonomien blitt mye bedre :)

Nå sitter jeg egentlig bare og slapper av totalt forran TV`n. Independence day på TV3, men jeg vet ikke om jeg klarer å holde fokus i kveld. Mye å tenke på enda. 

Håper jeg finner ut av det iløpet av helga. Potetgull og Cola nå, så skal ta livet totalt med ro i 2-3 timer nå, så lufte dyrene og kose puta. Satser på ei god natts søvn, så man er klar for mye sprell i morgen :) 

Håper dere alle får ei fin helg. 

hva skjedde egentlig i dag?

Hei alle sammen.

I dag har det skjedd så mye at jeg trenger litt tid til å fordøye det. Både negativt og positivt............
Skal fortelle om det i morgen, men akkurat nå er jeg spent, trist, sint, stressa... føler meg svikta og alene nå.

Men dere skal få en oppdatering i morgen, må bare sove litt på det.
Ha ei riktig god natt :)

Tårer betyr noe

Når alt går på tverke og ingenting lar seg løse på flekken, så kan man bli så frustrert og sliten at det er vanskelig å sette ord på det. Da er det deilig å trekke seg litt tilbake og la tårene flomme. Man føler seg lettere, likevel om ingen løsninger kommer fordi om man gråter. 

Jeg sliter endel med å tillate meg selv å knekke sammen litt. For det første vet jeg ikke om jeg klarer å stoppe hvis jeg først knekker litt. For det andre så vil jeg ikke la noe slikt være en byrde for andre. Jeg stiller opp for ganske mange, og endel er ganske avhengige av at jeg kan stille opp. Så jeg må velge rett tid og sted. 

Jeg er sterk for meg selv og andre, men nå kjenner jeg at jeg må ha ett par dager der jeg kan knekke om jeg føler for det. Jeg må knekke litt for å være sterkere etterpå. Jeg må knekke litt for å komme gjennom denne situasjonen. 

Man er ikke svak fordi om man gråter, det er bare ett tegn på at man har vært sterk for lenge. Slipp løs tårene, kjenn på den tomhetsfølelsen etter å ha grått seg tom. Det er mye lettere å finne løsninger når man har grått seg tom og har fått noen tanker ut av hodet. 

Håper alle sammen har en smilende fin kveld :)

Utvikling med stormskritt

Om 5 til 10 år kan menn bære frem og føde barn sies det i denne artikkelen:
http://eneste.no/ny-forskning-menn-kan-fode-barn-innen-fem-ar/

Da tenker jeg litt på menn og hvordan ting fremstilles. Om kvinner/barn har influensa og feber, så er det bare en forkjølelse. Men når menn får feber og slikt, da er de døden nær!

Om menn skal begynne å føde barn, hvor mange barn fødes da tro? Jeg har aldri født selv, da mine har kommet til verden via nødutgangen. Men jeg har hatt gallesteinsanfall, og de smertene var visst det som kunne sammenlignes mest med fødesmerter. Jeg gikk ei uke med kraftige smerter, og husker ikke mye av de dagene.
Kommer menn til å takle smertene? Kommer de til å bli gravide en gang til etterpå?

Jeg kan jo ikke si noe om fødselssmerter sånn sett, men jeg vet av erfaring at smerter etter keisersnitt kjennes godt de 2 første mnd.
Kanskje det er tryggest at kvinner tar seg av denne oppgaven vidre også?

Denne mannen har faktisk bært frem ett barn (om det ikke er 2), men han var jo egentlig en hun og har skiftet kjønn. Så innerst inne er det ei dame. 

Er litt spent på hvordan utviklingen blir fremover, det forskes på så mye, og det er spennende å se hva som f.eks går an om 10 år :)

Ønsker dere alle en fin og god mandag :)

Gledene vi egentlig ikke tenker over

Hver dag våkner vi opp, bare det i seg selv burde være nok til at vi er takknemlige. Vi åpner øynene og kan se, det er det jo ikke alle som kan. Vi kan høre vekkerklokka eller at vi blir vekt.

Hvordan er det egentlig å være blind eller døv? De klarer seg jo ganske godt i livet likevel, men tenk hvor mye mer de faktisk må jobbe for å klare seg!

Mye av det vi tar for gitt er jo egentlig ting vi burde sette mer pris på, for oss er det en vane. Men det er jo ikke alle som får se eller høre.

Det første jeg så på facebook i dag, var en video som viser reaksjonene på folk første gang de hører ellet ser. Og det er jo så herlig! Jeg håper virkelig at forskningen og utviklingen blir slik at alle kan få se og høre.
Det skulle vært en menneskerett å få se de nydelige solnedgangene (og soloppgangene) og få høre fuglekvitter, bølger som slår inn mot land og ikke minst musikk!

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å leve uten å høre musikk, eller se alt det vakre som er rundt oss.
Jeg blir rastløs om det ikke er noen lyder rundt meg, og jeg er egentlig litt mørkredd så om jeg ikke kunne sett hadde jeg jo vært konstant redd!
På en måte tror jeg det er best å være født blind eller døv, da vet man jo ikke hva man går glipp av. Men på en annen måte så ville jeg heller mistet syn/hørsel i voksen alder. Da hadde jeg fått sett mye på forhånd og hørt mye. Da kunne jeg på en måte huska det jeg hadde hørt/sett og gjenopplevd det i hodet mitt.

Hva tror du? Er det lettest/best å være født blind/døv, eller å bli det etterhvert?

Håper alle har hatt en fin første søndag i advent :)

Her er hvertfall videoen jeg så på facebook i morges :)
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=755958204532925&id=727974550664624

Ps: Om noen kan lære meg hvordan jeg kan legge inn linker på annen måte, så hadde jeg blitt kjempeglad :)

Gjenbruk er tingen

Jeg følger mye med på Finn.no, spesielt gies bort. Og jeg har møblert leiligheten med stort sett bare brukte møbler som skulle blitt gitt bort.
Det er kjempemye fine møbler som gis bort, eller som selges for under 500,-

Nå holder jeg på å bytte ut endel av møblene mine, slik at det blir mindre å dra med seg når jeg skal flytte. Har fått en 3seter sofa med sjeselong via finn.no. Denne kan også dras ut til sovesofa, og det er litt kjekt om det kommer besøk. Dette er ett bilde av sofaen jeg fikk :)

Jeg jobber også endel med ei hjelpegruppe på facebook,  og når det kommer en forespørsel om div møbler som mangler, så tar det skjeldent lang tid før noen gode sjeler har donert av sitt overskudd.

Det kastes masse fine, brukbare møbler. Ta en tur på gjenbrukstorget, gå litt rundt der og se hva folk egentlig kaster. Det er nesten litt skremmende. Enkelte ting ser helt nye ut!
Jeg vet at mange (og da snakker jeg om mange tusen) som lever langt under fattigdomsgrensen, og som kunne fått slike ting. Men de har ikke mulighet til å hente, eller de har ikke råd til å betale noen for å kjøre det hjem til seg.

Det virker som om overfloden når nye høyder. Hvorfor kan man ikke ha sofaen til den er 'utbrukt'? Må man ha ny sofa annethvert år? Man pusser opp ett rom i huset, og plutselig så passer ikke møblene inn lenger. Hvorfor skal alt være perfekt?
Hvorfor må man bytte TV helst hvert år, og mobiltelefon. De holder jo lengre enn det.

Jeg oppfordrer alle som skal gi bort ting, til å sjekke med hjelpegrupper i nærheten. Kanskje noen virkelig trenger det? Kanskje kan du tilby deg å kjøre det hjem til dem?
Å hjelpe folk i en vanskelig situasjon, er veldig givende :)

Ha en hjelpefull kveld vidre :)

Ps: bilder hentet fra finn.no fra gis bort :)

OBS varsel!

På søndag går vi inn i adventstiden, den koseligste tiden på vinteren.

Men også den skumleste. Desember er vel den mnd i året med flest husbranner, og det er mye pga levende lys.
Fryktelig at noe som er så fint skal være så farlig.
Det er ikke bare stearinlys som er farlige da. Her må man bare tenke seg godt om og ta litt forhåndsregler.

Men noen huskeregler:

- Ikke forlat levende lys uten tilsyn
- Pass på at lysene står stødig
- Ikke plasser levende lys for nært gardiner eller annet brennbart materiale
- Blås ut lysene på kvelden når du legger deg
- Vær forsiktig med lysmansjetter og andre dekorasjoner du plasserer lys på/i
- Slå av adventsstjerne/adventstake når du legger deg (og juletreet når man kommer så langt)
- Ikke lad mobilen mens du sover
- Pass på at aska du tar ut av vedovnen er helt kald
- Er du på fest og blir litt på en svei, ikke sovn fra nattmaten i/på ovnen

Vis aktsomhet, og ikke la dette bli din opplevelse i adventstiden:

Ønsker alle en fin og trygg advent. Kos dere og ta godt vare på dem rundt dere. Familie og venner betyr alt :)

Destruktivt forhold?

Mange lever i forhold som er ødeleggende. Det synes jeg er veldig vondt å tenke på. De fleste vet de må komme seg bort fra partneren, men de frykter hva som skjer etterpå.

Jeg forstår hvorfor de føler det slik, da jeg selv har vært i ett forhold med en psykopat.
Man blir undertrykt, føler seg uverdig og man får så dårlig selvtillit at man vet ikke om man klarer å leve.

I det forholdet jeg var i, så ble jeg forfulgt. Eneste tida på døgnet jeg var for meg selv, var da jeg var på toalettet og i dusjen. Mobiltelefon kunne jeg ikke ha, for da hadde han ikke kontroll på hvem jeg snakket med, når og hva samtalen dreide seg om.
Hver gang han skulle ut av huset, så tok han med seg fasttelefonen.

Daglig fikk jeg høre at ingen andre enn han var glad i meg, ingen andre brydde seg. Jeg skulle være glad for at han ville ha meg, for ingen andre kunne bli glad i meg.
Det var daglige drapstrusler, og jeg turte ikke dra fra ham. Planla flukten min til minste detalj, men det tok meg ca 2,5 år å finne rette anledningen til å kunne rømme.

Den dagen står for meg i hodet mitt som om det var i går. Han lada geværet, skulle skyte barnet jeg hadde på hofta først. For jeg skulle se barnet døde. Så skulle han skyte meg etterpå. Ett eller annet forstyrra ham, tror det var en bil som kjørte forbi, og jeg klarte å løpe forbi ham, ut i friheten. Kasta barnet inn i bilen, starta og bare kjørte i full fart. Jeg hadde på forhånd gjemt bilnøklene hans, slik at han ikke skulle kunne komme etter sånn med en gang. Da jeg runda hjørbet på huset smalt det! Kula streifa bilen og smalt inn i garasjeporten. Jeg kjørte ca 2 mil før jeg turte stoppe og feste barnet i bilsetet, så måtte jeg bare fortsette å kjøre.

Turen gikk hjem til foreldrene mine, jeg tror ikke de er klar over hvor nært det var at de mistet både ei datter og ett barnebarn den dagen.

Jeg vet mange er i samme situasjon, og at det er vanskelig å komme seg bort. Tiden etter jeg kom meg ut av forholdet ble fyllt med daglige drapstrusler, og det tok meg faktisk 5 år (!) å bli trygg på at jeg klarte meg godt alene. Selvtilliten kom sakte men sikkert tilbake, jeg klarte alt jeg ville klare!

Jeg kommer aldri til å føle meg 100% trygg så lenge han lever. Men han vet ikke hvor jeg bor, det er veldig mange år siden han visste, han har ikke noe tlfnr til meg. Mitt tlfnr er registrert på noen andre, og det er skjult og kommer ikke opp på noen søk. En gang så han bilen jeg kjørte, så den måtte jeg bytte ut. Jeg kan ikke ha tlfnr eller bil stående i mitt navn, for da kan han finne ut hvor jeg bor. Den eneste måten han kan kontakte meg, er via mail. For skulle det komme trusler der, så kan jeg bare gå til politiet med det.

Jeg har anmeldt ham for drapstrusler mange ganger, men uten håndfaste bevis kan ikke politiet gjøre noe. Prøvde å forklare politiet at man kan ikke rope 'Time out' og hente videokamera når man står med geværet rettet mot hodet. I ettertid har jeg fått diagnose post traumatisk stress, en diagnose de som opplever krig ofte får. Jeg sliter ikke noe nå, men enkelte dager kan jeg få tilbakefall.

Ett destruktivt forhold trenger ikke være så ekstremt, det kan være at det mangler respekt, man blir aldri god nok for partneren, sjalusi, krangling osv. Det er også skadelig psykisk. Ikke aksepter å bli nedbrutt, vær sterk. Føler du at du blir brutt ned, kom deg ut av forholdet! Du har det bedre alene i slike situasjoner.

Vet du om noen som lever under slike forhold? Prøv å få snakket med personen, og hjelp dem å gå i skjul. Det er lettere å komme seg ut av slikt om man har folk rundt seg som kan hjelpe.
Jeg kan også være behjelpelig med å få folk i trygghet. Dette er så innmari viktig!
Del gjerne slik at folk kan se at det går an å komme seg ut av destruktive forhold, det går an å ta tilbake kontrollen over sitt eget liv!

Ha en oppbyggende kveld alle sammen :)

Bøtteballetten

I dag har det vært vasking i fokus. Snart er det jul, men forhåpentligvis skal jeg flytte før den tid. Så i dag var det bare å få frem vaskebøtte og gå i gang.

Såh, nå er alle tak og 2 rom ferdig rundvaska. Bare 2 rom og stue/kjøkken igjen. Det blir vel tatt litt i helga og resten på mandag.
Jeg er superglad for at jeg ikke har stort hus eller stor leilighet, for da vet jeg ikke om jeg hadde klart rundvaskinga. Kjenner det godt i kroppen at jeg har holdt på med saker i dag, så i kveld har jeg bare sløva på sofaen.

I morgen blir det ikke tid til vasking, masse kjøring rundt omkring, hente barn, levere klær på frivillighetssentralen og fotballkamp på kvelden. 

Vi krysser fingrene for at Rosenborg vinner over franske Saint-Etienne slik at sjangsen for å gå vidre i cupen er tilstede :) 

Kort innlegg i dag, men blir bedre i morgen. Er det noe tema du vil skal bli skrevet om? Send en melding på facebook sida, eller kommenter her.

Håper dere har hatt en fin dag :) 

Facebooksida finner du her: https://m.facebook.com/fuglfoeniksblogg/

Dette er nok bare begynnelsen

I dag kunne man lese i nyhetene at ett russisk kampfly ble skutt ned av tyrkiske militære, like ved grensa mellom Syria og Tyrkia.
Russerne er bastante på at de var i syrisk luftrom, tyrkerne er ikke enige i det, og sier at de advarte det russiske flyet 10 ganger før de åpnet ild.

Så sier tyrkiske militære at det russiske flyet ble skutt ned av tyrkisk fly, mens russerne påstår det ble skutt fra bakken. Hvem snakker sant?

Enkelte kilder sier at den ene piloten er tatt til fange av turkmenske opprørsstyrker og at de leter etter den andre. Andre igjen, sier at begge pilotene er døde.

Så ble det hastemøte i NATO, og der har Tyrkia lagt frem beviser på 10 advarsler på 5 minutter. De har også lagt frem informasjon om koordinatene til det russiske flyet da det ble skutt ned. NATO støtter Tyrkia, og Putin føler seg dolket i ryggen. Han har også uttalt at dette vil få konsekvenser for Tyrkia. USA har også uttalt at de synes Tyrkia har all rett til å forsvare sitt eget luftrom.

Tyrkia har da lagt frem beviser, mens Putin blånekter. Til tross for bevisene. Hva skal til for at Putin innrømmer at det ble gjort en feil? 

HALLO?? Kan vi ta en krig i gangen?? Blir det krig mellom Russland og Tyrkia nå, så støtter vi i Norge da Tyrkia ettersom vi er medlemmer i NATO. Kan vi ikke bare fokusere på å få knust IS og få den biten under kontroll? Stå samlet mot terrorisme?

Det er skremmende å følge utviklingen i dette! Helt greit at man ikke kan forvente en verden i fred, men man kan vel forvente at vi står samlet mot IS, og at alle land respekterer andre lands grenser både på land, vann og i lufta! Vis respekt, få respekt!

Peace out fra meg :)

Usynlig, men likevel der........

Har man en usynlig sykdom, så blir man dømt uansett hva man gjør eller ikke gjør. Kom over en veldig fin og sann tekst på facebook her om dagen.

Regler for langtidssyke med sykdommer som ikke vises på utsiden.

1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren "Jasså, du greier det, du som er syk" sagt i en bebreidene tone.

2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren "Du må da orke litt, selv om du er syk" sagt i en bebreidene tone.

3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren "Jeg trodde du var syk"

4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren "Opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt så mye bedre"

5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på noen bemerkninger der. Ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de "Ikke skjønner at du orker, du er jo syk"

6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren "Jammen, tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blandt folk?"

7. Etthvert svar på spørsmålet "Hvordan har du det?" Vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ.

8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil være gjenstand for diskusjon.

9. "Friske" vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer - det er jo bare å gjøre som dem. De har jo holdt seg friske!

Selv har jeg flere usynlige sykdommer. Jeg har lavt stoffskifte, og skal utredes vidre for diverse autoimmune sykdommer som kan følge med stoffskifteproblemer. Likevel om jeg tar medisinene mine, så kan jeg fryse veldig lett, har mye hodepine, tørr hud og plutselig energitap.
Ang energien kan jeg være i superform når jeg våkner, men etter å ha kledd på meg så har jeg ikke mer energi igjen til å få gjort noe annet. Noen ganger må jeg gjøre ting uansett, og går da på en reservetank jeg egentlig ikke har.

Jeg har også spondylolistese med spondylose i ryggen, og det gjør at jeg aldri sover ei hel natt i strekk, har ikke hatt en smertefri dag på 20 år. Spondyolistese er som en prolaps, bare at skiva i ryggen sitter fast der. Det skumle var visst om den plutselig løsner. Spondylose er slitasjeskader på 'støtdempinga' mellom virvlene.

Det med stoffskiftet og ryggen min gjør at jeg er hjemme om dagene, noe NAV ikke er helt enige i. Men kroppen min tåler ikke noe jobb, og jeg misunner alle som kan dra på jobb om dagene. Nå venter jeg på beskjed om jeg får sende inn søknad om uføretrygd. Jeg håper det går i orden snart slik at jeg kan slappe av.

Mange kommenterer ofte "Men du som bare går hjemme må da få til å gjøre slik og slik"
Det er ikke så lett å planlegge slikt, for jeg vet ikke dagsformen min før jeg våkner og står opp.
Det er veldig vondt og sårt å få høre slikt, jeg gjør mitt beste, men det er ikke alltid nok for folk rundt meg.

Vær så snill og tenk gjennom før du kommenterer slike ting. Det finnes mange usynlige sykdommer. Og mange sykdommer har forskjellig grad.
Kan jeg få EN person til å tenke seg om en ekstra gang, så har jeg oppnådd litt!

Vanskelig valg

I dag har jeg tenkt litt, rettere sagt mye.
Skal bloggen være upersonlig, eller skal jeg være mer personlig her inne?
Det er jo endel som skjer i livet mitt, så har alltids  noe å dele med dere.

Jeg vil tenke litt mer på det før jeg tar en avgjørelse,  men kommer nok til å bli lity mer personlig enn jeg har vært tidligere :)

Håper dere har en fantastisk bra dag :)

Rosenborg vant cupfinalen 2-0 mot Sarpsborg 08! Pål André Halland scora ett mål, og Mike Jensen scora ett mål :) det redda dagen min ;)