Jeg var sammen med en fyr i 20 mnd, og det tok slutt da han gikk inn i en dyp depresjon og stakk av i fjor høst. Jeg fant også ut at han ikke hadde vært ærlig mot meg, løyet om endel viktige saker, og han hadde flere damer "på gress". Det gikk ca 9 mnd uten at vi hadde noe som helst kontakt, men så lovet jeg datra hans at vi skulle snakke ut om det som hadde skjedd i fjor og om ikke annet være venner for barna sin del. (Vi har ikke felles barn, men hans barn har betydd mye for meg, og gjør det enda)
Vi begynte å snakke om ting, men ingenting var avklart. Skulle det bli oss, eller skulle jeg bare kutte ut? Jeg er jo glad i ham, på en måte. Han spurte aldri om vi skulle være sammen, enda jeg sa det rett ut at det er ikke noe automatikk i at vi blir sammen igjen fordi om vi har kontakt igjen.
Han skrev på facebook at han hadde kjæreste, men enda hadde ikke jeg fått noe spørsmål.
Da min mormor lå på dødsleiet var han en stor støtte for meg, satt sammen med meg de siste nettene før hun døde, var der for meg da hun trakk sitt siste pust og i begravelsen hennes. Det er jeg veldig takknemlig for. Vet faktisk ikke om jeg hadde klart å kommet meg gjennom den uka uten den støtten.
Problemet dukket opp fort da. Fant ut at han ikke vær ærlig og åpen om en totalt tragisk økonomi, og jeg har det siste året levd på 2500,- pr mnd selv. Det har holdt hardt, men det har gått. Så ble det mye frem og tilbake, men ingen løsninger på økonomien. Jeg sa også at jeg ikke hadde råd til at han skulle være til meg. Han sa han var på NAV for å ordne opp, men ingenting skjedde. Og i ettertid har jeg tenkt endel på om han i det hele tatt hadde vært der for å få ordna noe.
Det var hvertfall aldri noe skriftlig vedtak fra NAV han kunne vise meg.
Han begynte å nærme seg depresjon igjen, og jeg kjente igjen mange tegn fra i fjor. Det var litt skremmende og det sa jeg også fra om.
Minst en gang pr uke var det ett par dager han ikke snakket til meg, og det var veldig slitsomt.
Dette endte da med at han pakka sammen alt han hadde i leiligheta mi, og stakk. Dette var like før flytting og masse stress. Han tok ikke kontakt, så jeg gikk da ut fra at han ikke ville ha mer med meg å gjøre. Så jeg renska hjernen min og bestemte meg for å starte på nytt.
Fant ut i ettertid at han hadde sletta meg fra facebook også, så da ble det egentlig enda lettere å gå vidre. Jeg kunne skrevet mye om denne saken, men jeg vil ikke brette ut for mye heller. Det er ikke alltid ting går som planlagt, men man får bare gjøre det beste ut av det. Jeg vil ikke sverte ham, bare forklare at dette har ikke vært lett for meg.
De siste par ukene har jeg vært på date med en fyr. Og jeg koser meg og lever livet. Dette skal det komme ett eget innlegg om etterhvert.
I starten føltes det som om jeg var utro for at jeg var på date med en annen, men måten han gjorde ting på, gjorde det lettere for meg å gå vidre.
Det som er leit, er at jeg da ikke får møtt barna hans. Men det får man bare finne en løsning på etterhvert.
Om du leser dette, du som dette innlegget handler om, så vil jeg bare få si:
Dette innlegget er ikke for å henge deg ut, jeg vil bare få sagt til folk at slik er det, ferdig med det. Får veldig mange spørsmål, så greit å kunne bare skrive ett innlegg slik at alle får en liten forklaring. Takk for den tiden vi hadde sammen. Vi har hatt mange fine stunder, men enkelte av nedturene er for store til at jeg bare kan tilgi og glemme. Jeg kan ikke ha folk som drar meg ned i livet mitt. Men de gode stundene skal jeg alltid huske :)
Jeg kan tilby deg vennskap, men ikke noe mer. Kan hjelpe deg med tanke på NAV, slik at du kan leve tilnærmet normalt du også, for jeg kan ganske mye om lovene som gjelder der.
Jeg ønsker deg alt godt i livet :)
Ha en fortsatt fin romjul alle sammen, her nytes siste rest av julefeiring med barn i hus :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar