Når alt går på tverke og ingenting lar seg løse på flekken, så kan man bli så frustrert og sliten at det er vanskelig å sette ord på det. Da er det deilig å trekke seg litt tilbake og la tårene flomme. Man føler seg lettere, likevel om ingen løsninger kommer fordi om man gråter.
Jeg sliter endel med å tillate meg selv å knekke sammen litt. For det første vet jeg ikke om jeg klarer å stoppe hvis jeg først knekker litt. For det andre så vil jeg ikke la noe slikt være en byrde for andre. Jeg stiller opp for ganske mange, og endel er ganske avhengige av at jeg kan stille opp. Så jeg må velge rett tid og sted.
Jeg er sterk for meg selv og andre, men nå kjenner jeg at jeg må ha ett par dager der jeg kan knekke om jeg føler for det. Jeg må knekke litt for å være sterkere etterpå. Jeg må knekke litt for å komme gjennom denne situasjonen.
Man er ikke svak fordi om man gråter, det er bare ett tegn på at man har vært sterk for lenge. Slipp løs tårene, kjenn på den tomhetsfølelsen etter å ha grått seg tom. Det er mye lettere å finne løsninger når man har grått seg tom og har fått noen tanker ut av hodet.
Håper alle sammen har en smilende fin kveld :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar