søndag 29. november 2015

Gledene vi egentlig ikke tenker over

Hver dag våkner vi opp, bare det i seg selv burde være nok til at vi er takknemlige. Vi åpner øynene og kan se, det er det jo ikke alle som kan. Vi kan høre vekkerklokka eller at vi blir vekt.

Hvordan er det egentlig å være blind eller døv? De klarer seg jo ganske godt i livet likevel, men tenk hvor mye mer de faktisk må jobbe for å klare seg!



Mye av det vi tar for gitt er jo egentlig ting vi burde sette mer pris på, for oss er det en vane. Men det er jo ikke alle som får se eller høre.

Det første jeg så på facebook i dag, var en video som viser reaksjonene på folk første gang de hører ellet ser. Og det er jo så herlig! Jeg håper virkelig at forskningen og utviklingen blir slik at alle kan få se og høre.
Det skulle vært en menneskerett å få se de nydelige solnedgangene (og soloppgangene) og få høre fuglekvitter, bølger som slår inn mot land og ikke minst musikk!



Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å leve uten å høre musikk, eller se alt det vakre som er rundt oss.
Jeg blir rastløs om det ikke er noen lyder rundt meg, og jeg er egentlig litt mørkredd så om jeg ikke kunne sett hadde jeg jo vært konstant redd!
På en måte tror jeg det er best å være født blind eller døv, da vet man jo ikke hva man går glipp av. Men på en annen måte så ville jeg heller mistet syn/hørsel i voksen alder. Da hadde jeg fått sett mye på forhånd og hørt mye. Da kunne jeg på en måte huska det jeg hadde hørt/sett og gjenopplevd det i hodet mitt.

Hva tror du? Er det lettest/best å være født blind/døv, eller å bli det etterhvert?

Håper alle har hatt en fin første søndag i advent :)

Her er hvertfall videoen jeg så på facebook i morges :)
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=755958204532925&id=727974550664624

Ps: Om noen kan lære meg hvordan jeg kan legge inn linker på annen måte, så hadde jeg blitt kjempeglad :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar