Ingen er perfekte

I denne verden, finnes det ingen som er perfekte. Absolutt alle har sine gode og mindre gode sider. Alle er forskjellige, heldigvis!
Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like, alle var perfekte.

Jeg har ikke noe mål om å være perfekt. Det som er perfekt for meg, trenger ikke være perfekt for deg. Og det som er perfekt for deg, kan være langt fra mine ønsker for livet. Men jeg viser deg respekt uansett.
Det er målet mitt, å respektere alle for det DE står for, ikke bare dem som har samme mål og meninger som meg selv.

Når det er sagt, så forventer jeg at folk behandler meg med respekt også. Respekter mine valg, meninger. Jeg er MEG. Kan ikke være noen andre, for da er jeg falsk. Og det kler meg ikke. Jeg vil være meg, jeg har sider ved meg som jeg kan forbedre. Men jeg kan ikke forandre meg totalt. Da mister jeg meg selv med endringene.

Jeg står for mine meninger, og jeg sier det jeg mener. Iløpet av de siste årene, har jeg lært meg å velge mine kamper. Det er ikke alle diskusjoner jeg orker å ta, men de temaene som er veldig viktige for meg, de klarer jeg ikke unngå å kjempe for.

Saker som mobbing, fattigdom i Norge, tilrettelegging for bokstavbarn, barnevernsaker der barnevernet har gjort feil i sine vurderinger. Da er jeg dønn med, uansett om jeg egentlig ikke har energi til det, så må jeg diskutere likevel.
Politikk og religion er det ikke mange jeg diskuterer med, men det er av respekt. Man blander ikke slikt inn i enkelte situasjoner.

Jeg er avholds (nesten hvertfall) men sier det jeg mener med eller uten alkohol. Med alkohol er det mindre filter, større sjangs for at folk kan ta seg nær av det jeg sier. Uten alkohol tenker jeg litt mer gjennom på forhånd hvordan jeg skal legge det frem uten å såre noen. De som kjenner meg vet at de ikke bør spørre meg om råd om de ikke tåler svaret. 'Ser jeg feit ut i denne buksa?' Det er ett spørsmål jeg skjeldent får fra noen. Kanskje fordi at de vet de får ett tvers igjennom ærlig svar.

Fordelen med å være dønn ærlig, er at folk alltid vet hvor de har deg. Klart, det er ikke alt jeg sier høyt, men om noen spør meg om mine innerste tanker om ting, så får de også høre det. Kanskje jeg er litt for åpen og ærlig?

Uansett, så synes jeg at jeg fortjener respekt for den jeg er. Er man glad i noen og bryr seg om noen, så skal man ikke prøve å endre dem. Da mister de litt av seg selv i prosessen. Man kan alltids si fra at slik ser jeg på saken, skal du endre på det, så er det opp til deg selv.

Vil du ha respekt, så vis respekt! Ha en finfin torsdag :)