Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg masse eksem på fotsålene. Atopiske vinterføtter. Og jeg smurte kremmer dagen lang. Likevel sprakk fotsålene, så det var rimelig smertefullt å gå. Hadde også fotvorter som legene på sykehuset prøvde å fryse bort.
Det ble ikke noe bedre, så mormora mi tok med med til Snåsamannen. Jeg syntes han så rimelig skummel ut med de buskete øyenbrynene, og han merka det. Han sa at jeg bare kunne slappe av, så skulle han hjelpe meg med eksemen. Jeg har lurt mange ganger på hvordan han visste det, men jeg har fått med meg at han vet veldig mye.
Han holdt hendene rundt føttene mine, uten å være borti. Men fy søren for en varme det ble!
Da han var ferdig spurte han om han kunne få lov til å redusere voksesmertene i hoftene mine. Fatter ikke hvordan han kunne vite det, en jeg ble hvertfall kvitt smertene!
2 dager etter jeg var til Snåsamannen, datt fotvortene av med røtter og hele pakka. Eksemet forsvant også. Og jeg fikk ett nytt liv!
Nå er det ca 25 år siden jeg var der, og nå begynnet eksemet å komme tilbake. Og ettersom mannen med de helende hendene har slutta med sitt virke, så er det vel bare å kjøpe inn poser med kortisonsalver og fuktighetskremer igjen. Lurer på om jeg skal spare til en sydentur og sjekke om det blir bedre av sol og varme :)
Ha en nydelig dag vidre alle sammen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar