Den følelsen....

For noen år siden fikk jeg gallesteinsanfall, og det resulterte i at jeg måtte fjerne galleblæra. Legene var veldig gode til å informere om at jeg måtte spise fettfri mat og tilvenne kroppen på fett. Men etter ett år skulle jeg kunne spise hva jeg ville... In my dreams kanskje!

Jeg fjernet galleblæra høsten -12, og jeg levde på veldig streng diett de første ukene. Trappet opp til mer og mer normal kost etter legens anbefaling.
Nå har det gått ca 3.5 år, og enda kan jeg ikke spise hva jeg vil. Feit mat og godt krydret mat tåler jeg ikke. Men noen ganger må jeg bare spise det likevel. Enkelte matretter er så gode at det et verdt å bli syk av! Det er min mening hvertfall *Smiler

Men noen dager, så tåler ikke kroppen noe mat. Og da mener jeg absolutt alt av mat! Ei halv skive brød med leverpostei eller jordbærsyltetøy kan gå bra, men spiser jeg hele skiva så går det galt.
Dette begynner å bli ett problem for meg, for jeg elsker mat!

Jeg kan ikke dra på restaurant eller gatekjøkken, isåfall må jeg være såpass nært hjemme at det tar maks 5 min å kjøre. Er jeg da sammen med flere, så må de også være klare til å dra fort derfra. Og det er så kjipt. Jeg må være i nærheten av toalett etter jeg har spist, og litt kjipt om man benytter seg av toalettet på spisestedet, og blir sittende en time. Derfor velger jeg å bestille mat og ta med hjem, men det blir ikke det samme.

Dette skal jeg ta opp med legen min snart, for jeg kan ikke gå slik. I de verste periodene her jeg faktisk ønska meg en stomioperasjon, og det sier vel litt om hvor ille det kan være.
Når jeg blir kjent med folk, så er ikke dette ett tema jeg pleier å ta opp. Så hender det at jeg glemmer å fortelle noe om det senere. Plutselig dukker 'problemet' opp. Spørsmål kommer om man ikke skal ta en tur på egon eller noe og spise litt. Og da må jeg forklare. Jeg synes det er litt flaut også jeg.

Dette er en ting jeg ikke har forklart kjæresten enda, har bare hinta om at ting ikke er som de skal være, men nå må jeg vel snart fortelle om det. Han må nesten få vite om det, slik at han ikke tror at jeg ikke vil være med. Er jo bare det at jeg ikke kan om det ikke er litt planlagt.

Legger ved bilder av favorittmaten min som jeg spiser innimellom til tross for at jeg blir syk.

Ha en nydelig dag med god mat :)