Det verste med ADHD hode, er at det jeg skal skrive er en ting i hodet mitt, men jeg får det ikke like godt frem på papiret. Blir fort forstyrret av en lyd eller noe, og mister tråden totalt.
Skulle ønske jeg kunne fått forklart ham hvor ting har gått galt, hva vi kan gjøre for å endre det, og at det hadde blitt oss 2 igjen.
Jeg har jo egentlig sagt at jeg aldri skal gifte meg igjen, for ekteskap inngår man en gang i livet. Men jeg elsker denne mannen så innmari, så jeg kunne giftet meg med ham i morgen!
Jeg vet jo at vi passer sammen og slikt, vi har også forskjeller, men det er fint at vi ikke er helt like også. Da kunne det fort blitt mye krangling. Vi utfyller hverandre på en ganske god måte. Men fortiden vår har vel gjort at vi har forskjellige forventninger. Det er kun god kommunikasjon og å inngå kompromiss som fungerer da.
Godt det ikke er mange som er ute og går nå, for jeg går og kjenner på savnet og sorgen. Og tørker en tåre eller 10 i ny og ne. Kan ikke slippe løs helt før jeg kommer hjem. Og jeg må være ferdig før barna kommer.
Nå har jeg ca 1,5 km igjen til jeg er hjemme. Og jeg kjenner at ryggen ikke samarbeider helt i dag. Er enda hoven i korsryggen, og bare det at bukselinningen ligger over der er vondt. Så egentlig skulle jeg vel hatt på kjole i dag.
Til tross for smerter, så er det herlig å gå i dag. Sola skinner, og det er ca 7 grader. Men nå skal jeg putte telefonen i lomma og høre musikk resten av turen.
Ha en nydelig dag vidre alle sammen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar