Krevende?

Jeg er ikke en person som krever så mye av en partner. Sånn bortsett fra ærlighet, trofasthet, åpenhet og slike standardting. Krever ikke mye av venner heller, bortsett fra ærlighet.

Men noen ganger så planlegger man ting, eller man bare trenger litt oppmerksomhet. Så går det ikke slik man har tenkt det, og man blir trist og skuffa.

Livet har egentlig lært meg at jeg ikke skal planlegge ting med andre eller forvente ting av andre, for da kan jeg fort bli skuffa om det ikke blir slik.
Men når det er sagt, så er det enkelte ting som egentlig ikke er planlagt, men det skjer noe som gjør at man kjenner på forhåpningene.

Og når irrelevante ting tar oppmerksomhet bort fra det man gjør, så er det vel lov å bli lei seg?
Det er ikke alt man kan styre selv, det er så mange faktorer som spiller inn på enkelte punkter, så man kan egentlig ikke planlegge mer enn 60%. Og det er helt greit det. Jeg skal seriøst slutte å planlegge enkelte ting.
Så får heller andre ta i initiativ til ting. Og ikke klare på at jeg er for passiv i ettertid.

Jeg klarer å tilpasse meg det meste jeg, klarer også å svelge endel kameler for å unngå noe styr. Jeg velger mine kamper med omhu. Men når jeg først velger å si fra, så er det viktig for meg. Og da blir det ekstra sårt om man ikke blir respektert for de følelsene man sitter med.

Har egentlig masse planer fremover jeg, men dem som involverer andre skal jeg legge litt på is og heller bare se an ting. Så får man heller bare smøre seg med den tålmodigheten man ikke har *flir*

Ha en nydelig dag videre folkens :)