Endelig blir det påskekos

I dag kommer barna, og jeg gleder meg skikkelig mye. Nesten alt er klart til de kommer, og det skal bli deilig med godteri, grilling, kort- og brettspill :) Litt kjipt med sykt lite søvn da, og da jeg kjika ut vinduet var det helt hvitt ute!

I går gikk jeg til sentrum, putta ett brev i postkassen til han jeg er litt ekstra glad i, og så bar det ivei til butikken. Feilberegna litt da, så fikk ikke plass til alle varene i sekken. Så det ble ekstra tungt å gå hjem. Da det var ca 2 km igjen til jeg kom hjem, måtte jeg ta pause etter hvert 30. skritt. Holdt motet oppe, men hadde så vondt at jeg kunne grått!

På en km brukte jeg nesten 1 time :/ Så tok jeg en lang pause for å mote meg opp til den siste kilometeren. Tok sekken av ryggen og satte meg på huk og sjekka Facebook og svarte på mailer.
Så stoppa det en bil, og ei dame spurte om de kunne hjelpe meg hjem med varene! Jeg ble så glad at jeg kan ikke beskrive det! Hun snudde bilen og kjørte meg hjem. Disse 2 i den røde bilen reddet virkelig dagen min!

Har stort sett ligget på sofaen etter turen i går, og jeg ble hoven i korsryggen. Det har vært ei smertefull natt for å si det mildt. Skal ringe legen etter påske og få ny røntgen på ryggraden. Få sjekka om diagnosen min har blitt verre siden sist.

I dag skal jeg også gå nedover, men jeg skal ikke bære noen varer hjem. Skal handle inn det siste til påska, så blir varene kjørt hjem til meg. Så da blir det en ren gåtur for min del.

Frykter at det blir å finne frem krykkene i kveld/morgen. Men håper jeg slipper. Må ta det litt rolig i ettermiddag slik at jeg er istand til å grille med gjengen i morgen.

Når det kommet til han jeg har kjær, så har vi sendt noen sms i dag. Men vi har ikke kommet frem til noen løsning enda. Jeg håpet egentlig at han skulle komme en tur igår kveld slik at vi kunne snakke litt sammen. Men kanskje han dukker opp i dag, så kan vi gå ut og snakke slik at barna ikke hører det.
Jeg vil ikke gi opp dette, aldri! Men jeg vet ikke helt hva han vil. Kanskje jeg bare må akseptere at slik er det, slik blir det. Uansett hvor smertefullt det er..... Problemet er bare at jeg elsker ham så innmari høyt. Ikke lett å skulle akseptere at det er over da. Jeg vil kjempe for det jeg vil ha!

Nå skal jeg prøve å spise litt frokost her, og slappe av frem til jeg skal gå nedover.
Ha en super nydelig dag alle :)