Hvor skal jeg trekke grensene?

Jeg sitter og tenker litt. Igjen. Og nå undrer jeg litt på hvor jeg skal sette grensene for åpenheten på bloggen.

Jeg skriver lite om barna her, nettopp for at de ikke skal være en del av bloggen. Jeg har skrevet endel om kjæresten, men det er ikke mange som leser denne bloggen fast som vet hvem han er. Er ikke så mange som vet hvem jeg er heller.

Når det skjer ting i livet mitt, så gjør det godt å kunne skrive om det. For min del blir det lettere å få tenkt gjennom sakene fra flere vinkler. Men det blir jo min side av saken som kommer frem her. Så kanskje noen da føler seg støtt over det jeg skriver.

DET er absolutt ikke min intensjon! Jeg skriver for å få det ut av systemet mitt, ikke for å fortelle verden hvor fæle noen kan være. Jeg skriver ikke for å få sympati. Hovedårsaken er å få folk til å tenke gjennom litt mer. En feil kommentar kan rive ned verden for noen, ett oppmuntrende ord kan bygge en sterk grunnmur i noens liv.

Men det jeg grubler på, er hvor åpen jeg skal være om ting i livet mitt. For så lenge jeg har kjæreste, så blir jo han nevnt innimellom også. Ikke sikkert han synes det er så greit alltid, det å få lagt episoder fra livet vårt ut på nett.
Det er noe jeg definitivt må legge mer vekt på.

Samtidig så vil jeg også vise at uansett hvor tungt livet er, så er det ikke umulig å reise seg opp og gå vidre i livet. Sterkere og med en ny lærdom i bakhånd til neste motbakke.
Fugl Føniks reiste seg fra asken og la fortiden bak seg. Det har jeg også gjort mange ganger, og regner med jeg vil gjøre det flere ganger også.

Ha en nydelig dag videre alle :)